Where have all the flowers gone...

I høst oppdaget jeg et sjeldent fint tilfelle av yarnbombing. Jeg ble skikkelig glad, og snek meg til noen bilder av vidunderet. Rett ved siden av satt to damer og drakk kaffe, de kunne stolt fortelle at alle kollegaene stod bak mesterverket.
Rett før jul prøvde jeg å få et glimt av treet (jeg satt i en buss i fart, så det var ikke så enkelt!). Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan kunstverket taklet vinteren, men det jeg så var en stabel nedhogde trær. I bestyrtelsen kunne jeg ikke skimte treet med den fantastiske innpakningen.

Neste ekspedisjon ut i verden har som mål å finne svaret; where have all the flowers gone?

(foto: Ingibiru)

(foto: Ingibiru)

(foto: Ingibiru)

Se min kjole

Dette er historien om skjørtet som ble til julekjole. For ny kjole til jul er alltid gjevt, og i dette tilfellet ble det nytt av gammelt!

Det begynte før jul i bruktbutikken Spin Sector (les mer; Spin Sector). Etter at denne artikkelen kom på trykk, har det kommet en bankterminal. Noe som gjør det enda enklere for de mange fristelsene å bli med hjem!
Etter å ha bladd meg gjennom rader av klær fra fordums tider, landet øynene på et fantastisk skjørt fra 1960-tallet. Det var dessverre alt for trangt i livet, men det hadde en fantastisk vidde nede og maxilengde (det er da hjernen begynner å knitre; her er det muligheter og ikke begrensninger!). Jeg bestemte meg raskt for at dette skulle bli årets julekjole!

Vel hjemme, begynte jakten på et stoff som kunne kompensere for manglende livvidde (på skjørtet, ikke meg!).
Endelig fant jeg gull! Nederst i den tre meter høye tekstilstabelen på soverommet, var stoffet som passet for min omsømsplan. Dette var selvfølgelig et stoff som var kjøpt årevis tilbake, tenkte vel kanskje på en kjole da også! 

Før klippingen, ble det litt spekulering angående utseende og praktiske løsninger. Det jeg endte opp med var meget enkelt, men funksjonelt. Jeg lot overdelen og ermene gå i ett (mindre sømmer å forholde seg til), og for bedre bevegelighet, lagde jeg kiler under armene som sluttet i livet.

Til prosjektet gikk det med en halv meter stoff, noe som ikke er så verst for en ny kjole!

(foto: Ingibiru)

Slik ble den ferdige kjolen, som ble brukt på julaften med et rosa uglesmykke! Stilmessig ble det denne gangen i retning hippie (tenk langt hår og midtskill). Ved neste anledning, blir det kanskje med stort oppsatt hår; spraylakkert og sirlig dandert!

(foto: Ingibiru)

Steg 1; det røde stoffet med hull til hals, her må man være litt nøye med å få det midt på og symmetrisk (husk også at halsen ikke er en stolpe, men har en tendens til å gå ut fra kroppen en anelse fremover. Et lite tips hvis du noensinne skulle finne på å bruke samme fremgangsmåte som meg!).

(foto: Ingibiru)

Steg 2; så var det å feste skjørtedelen til overdelen (det vanskeligste her var å huske hva som var bak og fram på alle delene!).

(foto: Ingibiru)

Steg 3; på plass med kilen under armen, her sett fra vranga av kjolen.

(foto: Ingibiru)

Et lite oversiktsbilde av kjolen fra vranga, ting begynner å få sin endelige form.  

(foto: Ingibiru)

Halsringingen ble kantet med et jerseystoff jeg hadde liggende. Veldig krøllete saker dette her, men ingenting som ikke tar seg i pressen!

Uglesmykke

Tanken var å lage enorme smykker, men jeg modererte meg litt underveis. Det siste steget i utviklingen ble uglesmykker i skinn og silke. Uttrykket er technicolor de luxe og såpass fargesterkt, at man bør nøye seg med et smykke av gangen (ikke for det, jeg nekter ingen å gå med et lass av smykker!).

For å ta steget fra perlede smykker, må man ofte fundere litt ekstra på materialer og oppheng. Jeg har sansen for motiv, og skinn er perfekt å "tegne" med. Skinn rakner ikke og man kan få til presise detaljer. På uglesmykkene har jeg valgt å bruke skinn i kombinasjon med silke (siden silke har vannvittige egenskaper når det gjelder farge og glans!). Kjedet er i metall (nikkelfritt), som ser bra ut og tynger smykket litt ned (smykker som blafrer når du går er litt upraktisk!).

(foto: Ingibiru)

Her ser vi et av uglesmykkene på ei "pyntedukke". Denne rosa ugla blir jeg nok å beholde selv!

(foto Ingibiru)

Dette er den første ugla som ble til; måtte jo ta den mest intense fargen jeg fant!

(foto: Ingibiru)

Her ser vi alle uglene samlet; gul, grønn, rosa, oransje og lilla. Jeg sier bare U-UUU!

Julekalenderen

Dette er en liten historie for å varme opp til jul.

Alle barn må jo få en egen julekalender, det var iallfall tankegangen min. Jeg hadde jo selv vokst opp med foreldre som "lagde" julekalender til meg og min søster. Stort sett gikk det i ferdigkjøpte løsninger, der plastikk og sjokolade gjorde stor lykke!

Hvorfor kunne ikke jeg også nøye meg med dette? Nei, her skulle alt lages selv, fra selve kalenderen til gavene (de skulle i hvert fall håndplukkes etter nøye vurdering!).
Slik gikk det: Jeg gikk hardt ut og begynte å lage et monster av en kalender. Den skulle være stor, og med store nok lommer, som kunne romme store adventsgaver (jeg blir svett bare jeg tenker tilbake!). Jeg satt og sydde, applikerte figurer, vatterte og styrte. Den ble ikke ferdig første året (som jeg kan huske, eller var det bare få dager igjen av adventstiden?).

Da kalenderen endelig var ferdig, nystrøket og pent hengt opp, hendte det noe som på en måte sier alt: Ungen i huset kommer glad og fornøyd opp etter et bad. Jeg, hans mor, viser stolt frem kalenderen. Jeg aner ikke helt hvordan (eller hvorfor), men ungen ender opp bak kalenderen (husk den er stor, kanskje skal det lekes gjemsel? Og husk, han har tatt et bad og har ikke rukket å kle på seg ennå!). Er dere klare for resten? Jo, før jeg enser det, skjønner jeg at noe foregår. Ungen står og tisser på julekalenderen!

En smule frustrert hives julekalenderen i vaskemaskinen, for aldri å bli seg selv igjen. Noe var av ull og krympet, resten ble usansynlig krøllete, og den farget litt av her og der (sjokket etter nedtissingen hadde tydelig påvirket min evne til å vaske tøy).

Da roen igjen hadde senket seg, ble det en ganske så brukbar kalender. Jeg må også tilstå at adventsgaveambisjonene straks ble jekket ned. Nå går jeg for billigste og enkleste løsning. Ungen klager ikke, og jula er reddet! 

(foto: Ingibiru)

Her ser vi hele kalenderen, og tro meg, den ser mye bedre ut slik i tussmørtna, enn med full blitz!

(foto: Ingibiru)

Dette er en av lommene på kalenderen, alle måtte jo ha forskjellig motiv! Her kan man se hvor krøllete den er, og hvordan ullpartiene har krympet (ser den kunne ha godt av en omgang med støvkosten)!

(foto: Ingibiru)

Rosinen i pølsa! Det måtte jo bli et juletre da (det er jo det hele kalenderen lader opp til!). Må gremmes når jeg ser sømarbeidet, det var litt i groveste laget! Til mitt forsvar, må jeg nevne at syingen var gjort på en "bråtthest" av en maskin (den fikk jeg til konfirmasjonen, og nå er den pensjonert!).

Miniveske

Tja, hva skal man kalle barnet, jeg kunne like godt ha sagt mappe, småveske, pung. Det er ikke navnet som er viktig, men bruksområdene, for de er så mange!

Min versjon, kalt miniveske, er en liten sak med hank og glidelås. Miniveska er foret og har ett rom. Dette rommet har plass til for eksempel mobilen, pengeboka og nøklene, akkurat hva du trenger til en liten stopp på Rema1000 (helt tilfeldig valgt butikknavn, og, jeg er ikke sponset!).
Hanken gjør det enkelt å ha hendene fri til å plukke bananer og løk. Det er selvfølgelig ingenting i veien for å putte den i lomma, eller i ei større veske. Det å putte miniveska i ei større veske er ganske genialt; da kan man holde orden på de små tingene, som ellers er irriterende vanskelig å finne!

Jeg har pønsket ut flere bruksområder, og nummer en er som sminkeveske. Man får plass til en god del sminkesaker (jeg har prøvd meg frem, og det var i hvert fall rom nok til det mest nødvendige, så fremst man ikke jobber som drag queen!). Her kommer også hanken inn som praktisk; for å rydde den litt unna vei, er det bare å henge den på veggen!

Neste bruksområde jeg kom på var som pennal. Her får man plass til passer, linjal, kalkulatur, skrivesaker og en god del ekstra. Miniveska ser kanskje ikke ut som et pennal, men den fungerer brillefint som det!

Man kan også bruke miniveska som reisesmykkeskrin. Endelig en plass å legge alle perlekjedene, de får jo likevel ikke plass i de små plasteskene, som de "ekte" sakene kommer i! Jeg har selv et lyseblått reisesmykkeskrin fra 1960-tallet. I det får jeg kun plass til de litt mindre smykkene, men nå kan jeg jo trygt reise med lassevis av perlerader!

Sist, men ikke minst, miniveska er jo den perfekte nybegynnerveska til den yngste frøkna i huset. Her behøver man ikke lengre være redd for sine egne dyrebare skatter (de små klåfingrene kan få gjort unna en god del ugang i løpet av sekunder!).
"Min første veske!" Her må jeg bare mimre litt, og tenke tilbake på hva jeg selv fikk leke med av vesker som barn (siden det var på 1970-tallet, var noe av det temmelig grellt!).

(foto: Ingibiru)

Et av de mest anvendelige områdene til miniveska, nemlig som organiserer av småting. Her illustrert med et par solbriller (hey, et til bruksområde; solbrilleetui!). Oppdaget nå at man kan se den fantastiske rosa himmelen ute reflektert i glassene, ah, vakkert! 

(foto: Ingibiru)

Her ser vi den samme miniveska i rollen som sminkepung (og nå vet dere også hva slags sminke jeg bruker, og igjen, nei, jeg er ikke sponset!).

(foto: Ingibiru)

Litt uvanlig form til pennal å være, men det funker som bare det! Se hvilken herlig fargesymfoni dette ble, matcher gjør det også!

(foto: Ingibiru)

Reneste Mardi Gras her! Hm, det var en glimrende tanke, neste reisemål bør bli New Orleans!

(foto: Ingibiru)

Twinkle twinkle little star... alt som glitrer er ikke gull, men ekte plastperler som i dette tilfellet!

(foto: Ingibiru)

Tenk dere husets lille frøken trippe rundt med denne! La ved en meget nostalgisk utgave av ei pengebok (fantastisk dråpeeffekt med påsveisede plastkuler!), lurer på om det lages flere slike lengre?

Memento mori

Kanskje en litt morbid tittel, siden det betyr noe sånt som "husk din dødelighet."

Jeg nevner dette latinske "slagordet", fordi jeg ønsker å minnes en skogsvei. Det er ingen hvilken som helst skogsvei det er snakk om her. Den er nemlig min favoritt, og jeg bruker den ofte.

Veien har virkelig fått smake på sin mortalitet, selve veien er ikke borte, men trærne nærmest er nylig hogd ned. Jeg vet ikke hvem som står bak (kommunen, parkvesenet?), men nedhoggingen har fått stien til å fremstå som en motorvei.

Før var gåturene preget av naturens romantiske side. Grener, som på vinteren var tynget av snø, bøyde seg over stien i buer. Våren kom med lysegrønt og fuglekvitter, og høsten med farger av ild (ser at det velter frem svulstige beskrivelser av naturen, men jeg får skylde på et svakt øyeblikk, sterkt preget av nostalgi og sentimentalitet!).

Ok, så er det vel ikke naturen i seg selv som er romantisk, men snarere meg selv! Så for å hylle romantikken, viser jeg noen bilder av skogsveien jeg tok i høst!

(foto: Ingibiru)

Her var det nesten umulig å ikke bli med på bildet, høstsola lå litt vel lavt!

 

(foto: Ingibiru)

Akk, se hvilken perle! Dette er det ene av to små vann som ligger ved skogsveien.

 

(foto: Ingibiru)

Her ser man den samme lille brua fra en annen vinkel. Heldigvis har det ikke vært nødvendig å snaue denne alleen!

(foto: Ingibiru)

Et bilde av toppen på et staselig tre. Det stod farlig nært veien, men er heldigvis blitt spart! 

 

(foto: Ingibiru)

Ved skogsstien er det flere benker. Før var de ganske skjermet av trær, men nå står de ganske så nakent. Igjen et svik mot romantikken!

 

Vesker

Vesker kan en simpelthen ikke få nok av! Det har ingenting å si om man allerede har skap, skuffer og veggene fulle, en til veske er ikke for mye! Trikset blir vel å ha en variert samling, slik at man kan la humøret bestemme dagens veske.

Hvis du tilhører den kvinnelige delen av menneskeheten, har du kanskje fra tidlig alder vaklet deg avgårde med den fineste veska og alt for store sko (for hvem har vel ikke vært i skapet og snoket i sakene til mor!).
Øvelse gjør mester! Man leker seg fram til eget uttrykk, og for min del er veska en helt naurlig del av det!

Historisk sett har veska økt i størrelse i takt med omfanget av greier man ønsker å oppbevare i den (bare tenkt på alle duppedippene, solbrillene, sminken, den ekstra strømpebuksa, alle pastillene og sjokoladen, lista kan fortsette i det uendelige!). Det har nesten blitt slik at vi bærer med oss hele livet i veska.
Hvis man utsetter innholdet i ei veke for en arkeologisk utgraving, kan man sikkert finne mengder av rester etter minner og skrot som bare ligger der. For hvor ofte rydder vi i yndlingsveska?  Jeg vet selv at det i perioder kan gå år og ettermiddag før det skjer!

Nedenfor viser jeg et lite utvalg av vesker jeg selv har brukt mye. Veskene har jeg laget selv, noe som også er greit når man ikke finner den man vil ha! For det å anskaffe seg nye vesker hele tiden handler også om begjær, man kjøper den nye veska fordi man har lyst på den!

Jeg ser sammenhengen mellom følelser og ting her, man blir følelsesmessig knyttet til gjenstander og man anskaffer seg noe nytt fordi det vekker en følelse i en. For meg er det ikke ønsket om å være moteriktig når jeg velger meg ei veske, det handler mer om følelsen, det skal være "riktig" og stemme. Hva det skal stemme med, er en mer diffus greie som jeg ikke helt kan svare på. Jeg tar det på gefűhlen!

Vesken har også symbolverdi, og da er det ikke likegyldig hvordan den ser ut. Stil, materiale, farge, størrelse, mote, alt spiller inn når det kommer til hva man ønsker å uttrykke. Man skal heller ikke prøve for hardt igjen, vesken skal kanskje helst ikke matche resten av antrekket (slik det gjorde i sin tid hos dronningmoren i England!).

Jeg tror man kan lese veldig mye ut av veskebruken til mennesker man møter. Dette er selvfølgelig basert på fordommer som av og til bekreftes (det trenger selvfølgelig ikke å være negative fordommer, men man har en fornemmelse av den andre før man blir bedre kjent!)

Vesker er spennende objekt stilmessig, sosiologisk og historisk! Jeg vet at min livslange fascinasjon nok ikke vil avta med det første!

(foto: Ingibiru)

Dette er en ganske gammel veske jeg har brukt i mange år til fest. Den er akkurakt stor nok til at man kan få presset inn det aller mest nødvendige! Så er den i tillegg ganske søt da!

(foto: Ingibiru)

Dette er en av yndlingsveskene mine for øyeblikket! Den er laget av en sofapute av plysj med et motiv av en påfugl og et vannbad (?). Ringene er egentlig gardinringer, fóret er av en gammel lampeskjerm og skinndetaljene kommer fra ei skinnjakke. Med andre ord er hele veska bygd opp av ting som har vært noe annet!

(foto: Ingibiru)

Denne veska er veldig annerledes enn de andre to. Den er av nye materialer og er formet som en bag (og så er den knall rød!).

Det er dette jeg liker med vesker, de kan ha så forskjellig uttrykk og likevel samme funksjon!