søndag 15. oktober 2023

Spilsaum

Spilsaum, eller spilesøm, er en genial måte å sy noe sammen som har både ytterstoff og forstoff. Dette er en gammel håndsømteknikk der sårkantene til stoffet blir gjemt inne mellom lagene og usynlig. Spilsaumen, som ordet tilsier, kan også fungere med en spile-effekt som stiver opp konstruksjonen. Sømteknikken er i dag brukt i flere bunader; Finnmarksbunadens damevest i ryggen og skuldersømmen til capet til Nordlandsbunaden for dame.

Så hvordan syr man denne sømmen? Det starter med å ha deler i ytterstoff og forstoff som er like store. Sømrommet brettes inn mot stoffets vrange på alle delene som skal syes sammen, for at de skal holde seg på plass kan man enten tråkle de ned eller bruke et strykejern. Noen kvaliteter er enklere å jobbe med enn andre, tekstilene bør være vevd og enkle å brette. Naturmaterialer har en tendens til å føye seg bedre enn syntetiske og strikkede kvaliteter har ofte for mye stretch. Tråden man syr med bør tåle håndsøm og det varige presset i ettertid, for bunad er det vanlig å bruke vokset lintråd.

Forberedelsene før sying er å stable alle delene (med ferdig innbrettede kanter) som et smørbrød. Hovedstoffet ligger rette mot rette i midten, sømrommet er da vendt utover. Neste steg er å legge til forstoffet med brettet kant inn mot hovedstoffets innbrettede kant, en speiling av innerste lag. Det man ser til slutt er forstoffets rettside og alle brettene uten synlige sårkanter. For å holde det hele på plass er det lurt å bruke knappenåler eller klemmer.

Når alt forarbeidet er unnagjort kan man begynne med sømmen. Finn ei god nål med stort øye og sterk nok til å tåle en litt tøff håndsøm, her kan ei broderinål med spiss fungere godt. Fest tråden og begynn med å sy tvers gjennom alle lagene først. På andre siden hopper man over ytterste brett og syr gjennom alle de bakerste, dette gjentas så for resten av sømmen. Det er veldig viktig å stramme tråden godt for hvert sting. For dybden på stingene må man prøve seg fram, erfaringen min tilsier at det begrenser seg selv for hvor dypt man klarer å gå (men man bør være bevisst på å få med seg alle lag som skal syes sammen). Avstanden mellom hvert sting er selvfølgelig smak og behag, men skal man sy noe der sømmen skal være så jevn som mulig bør man velge tette sting. Lang avstand mellom stingene kan føre til større sammentrekning når man strammer tråden, men det kan jo være effekten man er ute etter.

På Digitalt Museum kan man se eldre plagg med spilsaum, det beste søkeresultatet er med ordet "spilesøm": https://digitaltmuseum.no/search/?q=spiles%C3%B8m

På Store norske leksikon (snl.no) kan man lese dette om spilsaum: https://snl.no/spiles%C3%B8m

Nedenfor kommer det en del bilder som viser hele prosessen på spilsaum. Jeg har sydd en prøvelapp for å teste ut det å legge inn diverse greier for å lage løkke, biser og rufsete kant. Den blå pungen er med spilsaumen utover for å skape en flat og dekorativ effekt. Det gule pennalet har spilsaumen innover for å lage mer romlighet.


Prøvelapp, liten buet pung og pennal sydd med spilsaum

I stedet for strykejern og tråkling av sømrom kan man bruke et falsben





Her vises det oransje innlegget for rufsekant, stoffet er brettet og legges mellom de innerste lagene av hovedstoffene. Det er mest praktisk å sy innlegget før man rufser stoffet

Innlegget for biser (tittekanten) er et rosa vevd bånd som brettes på langs og legges mellom lagene i midten mellom hovedstoffene. Man kan også velge å legge ei snor inni for mer fylde

For å gjemme sårkantene på løkken la jeg endene av båndet mellom innbrettene på hovedstoffet på ene siden og på samme måte mellom forstoffet

Her må man være nøye med også å sy gjennom hovedstoff og forstoff og ikke bare gjennom båndet

Prøvelappen på baksiden med spilsaumen synlig og alle lag av materiell sydd sammen


For å få til en rufsekant trekker man ut tråder i stoffet, her anbefales løsvevde tekstiler


Løkke, bisen og rufsekanten sett fra rettsiden av prøvelappen



Ferdig pung med buete kanter der spilsaumen er vendt utover

For dette prosjektet valgte jeg å lage mønsterdeler i papp

Å få til bretter på buete kanter kan være litt vanskelig, da er pappsjablonger praktiske å kunne stryke rundt!



3 tråder ble valgt til en dekorativ søm for åpningen av pungen, dette er ikke spilsaum men en faldekant

Alle lag på plass

Spilsaum for sammensyingen av pungen



Flappen til pungen ble faldet på samme måte i åpningen

Knapp og trådhempe ble valgt som lukkemekanisme, her vises trådløkken som klargjøres for knapphullsting

For å få riktig størrelse på trådhempen kan man sy trådløkken rundt knappen som skal brukes

Knapphullsting dekker trådløkken

Valget falt på en annen knapp, den matchet forstoffet bedre!

Ferdig pung!




Ferdig pennal med glidelås og løkker i hver ende. Pennalet ble sydd på kreativ kafé
 på biblioteket og tok under 2 timer å få ferdig fra klipping av materiale til siste sting. Konstruksjonen er meget enkel og består av 2 like store firkanter

Etter at alle kantene var brettet inn ble glidelåsen sydd fast, den ble da lagt mellom hovedstoff og foret og alle lag sydd samtidig


Dette er en annen måte å sy inn ei hempe enn som vist på prøvelappen. Båndet er lagt dobbelt og tråklet fast til sømrommet på hovedstoffet kun på den ene siden. Valget ble gjort på grunn av endene av glidelåsen kom i konflikt med hempa og spilsaumen akkurat der





Spilsaumen er kun sydd i hver ende av pennalet


fredag 23. desember 2016

Saltvandsakvariet

Saltvandsakvariet, tittelen og teksten i denne boken fra 1970-tallet er temmelig tørr, men bildene og illustrasjonene tilfører en annen dimensjon. Det er noe med fotografiene som er utrolig tiltrekkende, de har en kvalitet jeg liker veldig godt. Lyset og måten de er gjengitt i boken vanner det hele litt ut (jeg vet, ordspillet var rett og slett for fristende!).

Det er lag på lag med gjengivelser; fisken, dykkeren som tar bildet, trykket i boken, min avfotografering, postingen på nett, virkeligheten blir fjernere og fjernere for hvert steg. Kanskje derfor bildene gir meg følelsen av å befinne meg i en pastellfarget drøm på havets bunn!

Etter hvert har jeg en god del slike bøker som viser slørete bilder av eksotiske reisemål og dyrearter. Estetikken tiltaler meg, disse bøkene er veldig tidstypiske, samtidig som de er en kilde til stadig inspirasjon. Det er vel slik det er, vi stjeler fra fortiden, bruker på nytt fragmenter, låner estetikken og gjør det til vårt eget, om og om igjen!

For de som er interessert i kilden, gå til de tre siste bildene, de viser omslaget og informasjon om utgivelsen.