onsdag 30. april 2014

Polarmuseet i Tromsø

Dette er museet for deg med sans for barske jaktfolk, polarhelter, søte utstoppede dyr, ikke fult så søte utstoppede dyr, polar memorabilia, våpen, skipsutstyr og haugevis av modeller. Det er en god del tablåer og iscenesettelser av det harde livet fangstfolk levde, man kan gå inn i ei fangsthytte (den har lydeffekten "vind som hyler"), man får se søte små selunger i ferd med å klubbes ihjel (ja, det er den utstillingen som alltid nevnes i utenlandske media!) og historien om Amundsen som forsvant er godt dokumentert. Selvfølgelig er det mye om de to store norske polarfarerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, så her vil polarnerder få god uttelling.

Utstillingene har en overrepresentasjon av menn, det er kanskje ikke så rart, siden de fleste var menn, men det er satt av en del til en kvinne, nemlig Wanny Wollstad. Hun var den første kvinnelige "fangstmann" ("fangstperson" klinger liksom litt rart) og første kvinnelige drosjesjåfør i Tromsø (her gjelder det å spe på med barskhet!). For å vise Wannys mer myke sider har man tatt med noen eksempler på håndarbeid (begge med identisk tekst til, så vi ikke skal være i tvil om hva Wanny syslet med på disse overvintringsekspedisjonene når hun ikke skjøt og drepte isbjørn og slikt). 

Her kan du besøke nettsiden til museet! Og har du tenkt å besøke museet i virkeligheten, så bør du ha god tid, være uthvilt og muligens vurdere å ta med deg ei matpakke, for dette museet byr på ekstremt mye fra gulv til tak (mye henger faktisk i taket, deriblant et møllspist og lappet isbjørnskinn der stoppen delvis faller ut). Museet ligger i en gammel bygning på ei brygge og føles litt ut som en uendelig labyrint, "hvor er jeg, hvor går jeg, og ikke minst, hvordan kommer jeg meg ut!" Dette kan potensielt være den mest fantastiske utstillingen noensinne eller bare veldig frustrerende. Den har sjarm og er "artig førr ongan" (hvis de ikke er alt for lettskremte!), men dog noe møllspist og uframkommelig. Likevel anbefaler jeg alle å besøke museet og utstillingene hvis de har sjansen, til tross for sine mangler, så virker det som om det ligger en stolthet, entusiasme og masse kjærlighet bak! 











































søndag 27. april 2014

Vår, vårere, vårest

Våren, kan liksom ikke være helt sikker på hvor lenge den er her av gangen, eller om det i det hele tatt kan kalles vår. Nylig var den her en hel dag, noe jeg sier det med et stort spørsmåltegn på slutten, for vinteren kan like godt komme med ei siste ria i morgen ("våren" er ei spennende tid, jeg føler virkelig den leker med deg: du skal helst bare sitte der rolig og si "phø, sneen er jo ikke borte før juni uansett, og når du tenker over det, så har vi egentlig bare to årstider her oppe i nord, halvt om halvt med vinter og sommer, vår, hmph!"). Uansett, dette var dagen det var sånn passelig vår i Nord Norge; jeg har sett det komme lenge, måsen har jo ikke akkurat holdt kjeft den siste tida, og bakken har vært bar annen hver dag, så er det vår eller er det vår?

Dette er tegnene: "smeltarsny" har forekommet, krokusen har snedd ned 5 ganger, måsen "begynner" klokka 4 på morgenen (ja, dere skjønner hva jeg mener!), hestehoven ser vi gjennom grusen og mellom fjorårets uslåtte gress, "sjura" bygger massive reir og hagen ser ut som fryseboks som desperat trenger avriming. For ikke å glemme blåveisen som er så småknoppet at kameraet med nød og neppe klarer å fokusere. I tillegg er brøytehaugene av sne så store at de med litt god gammeldags nattefrost godt kan klare seg ut juni. Så, jeg tror vi definitivt kan si at våren har gjort sitt inntog! Jess,og snart er det sommer, jeg gleder meg!  

De som tror at jeg farer med ljug og fanteri, eller rett og slett bare syter som en ekte nordlending, jeg har bildebevis, bare sjekk ut disse jeg tok i går!