søndag 18. desember 2011

Uglesmykke

Tanken var å lage enorme smykker, men jeg modererte meg litt underveis. Det siste steget i utviklingen ble uglesmykker i skinn og silke. Uttrykket er technicolor de luxe og såpass fargesterkt, at man bør nøye seg med et smykke av gangen (ikke for det, jeg nekter ingen å gå med et lass av smykker!).

For å ta steget fra perlede smykker, må man ofte fundere litt ekstra på materialer og oppheng. Jeg har sansen for motiv, og skinn er perfekt å "tegne" med. Skinn rakner ikke og man kan få til presise detaljer. På uglesmykkene har jeg valgt å bruke skinn i kombinasjon med silke (siden silke har vannvittige egenskaper når det gjelder farge og glans!). Kjedet er i metall (nikkelfritt), som ser bra ut og tynger smykket litt ned (smykker som blafrer når du går er litt upraktisk!).


(foto: Ingibiru)
Her ser vi et av uglesmykkene på ei "pyntedukke". Denne rosa ugla blir jeg nok å beholde selv!



(foto Ingibiru)
Dette er den første ugla som ble til; måtte jo ta den mest intense fargen jeg fant!


(foto: Ingibiru)
Her ser vi alle uglene samlet; gul, grønn, rosa, oransje og lilla. Jeg sier bare U-UUU!

søndag 4. desember 2011

Julekalenderen

Dette er en liten historie for å varme opp til jul.

Alle barn må jo få en egen julekalender, det var iallfall tankegangen min. Jeg hadde jo selv vokst opp med foreldre som "lagde" julekalender til meg og min søster. Stort sett gikk det i ferdigkjøpte løsninger, der plastikk og sjokolade gjorde stor lykke!

Hvorfor kunne ikke jeg også nøye meg med dette? Nei, her skulle alt lages selv, fra selve kalenderen til gavene (de skulle i hvert fall håndplukkes etter nøye vurdering!).
Slik gikk det: Jeg gikk hardt ut og begynte å lage et monster av en kalender. Den skulle være stor, og med store nok lommer, som kunne romme store adventsgaver (jeg blir svett bare jeg tenker tilbake!). Jeg satt og sydde, applikerte figurer, vatterte og styrte. Den ble ikke ferdig første året (som jeg kan huske, eller var det bare få dager igjen av adventstiden?).

Da kalenderen endelig var ferdig, nystrøket og pent hengt opp, hendte det noe som på en måte sier alt: Ungen i huset kommer glad og fornøyd opp etter et bad. Jeg, hans mor, viser stolt frem kalenderen. Jeg aner ikke helt hvordan (eller hvorfor), men ungen ender opp bak kalenderen (husk den er stor, kanskje skal det lekes gjemsel? Og husk, han har tatt et bad og har ikke rukket å kle på seg ennå!). Er dere klare for resten? Jo, før jeg enser det, skjønner jeg at noe foregår. Ungen står og tisser på julekalenderen!

En smule frustrert hives julekalenderen i vaskemaskinen, for aldri å bli seg selv igjen. Noe var av ull og krympet, resten ble usansynlig krøllete, og den farget litt av her og der (sjokket etter nedtissingen hadde tydelig påvirket min evne til å vaske tøy).

Da roen igjen hadde senket seg, ble det en ganske så brukbar kalender. Jeg må også tilstå at adventsgaveambisjonene straks ble jekket ned. Nå går jeg for billigste og enkleste løsning. Ungen klager ikke, og jula er reddet! 


(foto: Ingibiru)
Her ser vi hele kalenderen, og tro meg, den ser mye bedre ut slik i tussmørtna, enn med full blitz!



(foto: Ingibiru)
Dette er en av lommene på kalenderen, alle måtte jo ha forskjellig motiv! Her kan man se hvor krøllete den er, og hvordan ullpartiene har krympet (ser den kunne ha godt av en omgang med støvkosten)!


(foto: Ingibiru)
Rosinen i pølsa! Det måtte jo bli et juletre da (det er jo det hele kalenderen lader opp til!). Må gremmes når jeg ser sømarbeidet, det var litt i groveste laget! Til mitt forsvar, må jeg nevne at syingen var gjort på en "bråtthest" av en maskin (den fikk jeg til konfirmasjonen, og nå er den pensjonert!).