Av gammel dato

 På nittitallet laget jeg noen år kalendere til å henge på veggen, dette var før Photoshop, så alle månedene ble ordnet for hånd på en veldig direkte måte. Det ferdige resultatet var en fotokopi av en original utgave som var malt, tegnet, håndskrevet, klippet og limt sammen. Jeg brukte blekk og vannfarger fordi kopiene var svart-hvite, gråtoner var sikrere enn farger, da hadde jeg noenlunde kontroll over det ferdige resultatet. Det lå alltid et spenningsmoment i om det ferdige produktet kunne takle overgangen fra råmateriale til kopi. Jeg krysset alltid fingrene for at alle klippelinjene magisk skulle forsvinne i prosessen!

 

Hadde ikke kopimaskin hjemme på den tiden, løsningen ble et eller annet offentlig kontor der jeg snik-kopierte de eksemplarene jeg trengte. Man blir oppfinnsom når man er blakk, og når jeg tenker tilbake på det, så kan jeg nesten ikke tro hvor frekk jeg var. Men litt svinn må man regne med når det plasseres offentlig tilgjengelige kopimaskiner til fri bruk!

 

Motivene er til tider litt mystiske og matcher ikke månedene på noen som helst måte, mulig det er ei tann på siden for november og et interiør fra et fengsel for juli (mars tør jeg ikke å gjette på en gang!). Litt litterære greier, noe abstrakt, mest hummer og kanari, har vel brukt innfallsmetoden på dette året tenker jeg. Uansett, nedenfor kommer alle månedene og layoutene i A4-størrelse der fire måneder ble plassert. De to andre gangene jeg laget kalendere plasserte jeg to måneder per ark.

 

 

 

 

 

En liten bonus her på slutten, enda en kalender fra nittitallet og temaet denne gangen var sirkus. Det er brukt penn til tegningene og mye klipp og lim. Jeg var tydeligvis ikke redd for klisjeer og ordspill, for her er det flust av dem på hver eneste side. Poster ikke alle månedene for dette året, det hadde rett og slett vært for flaut!

Gorilla

Ok, dette var et forsøk på å kombinere tegning med digital bearbeiding. Tegningen er utført i blekk på et A4-ark som jeg skannet inn og bearbeidet i paint på min PC. Dette var absolutt ingen effektiv måte å arbeide på! Det ville nok ha gått meget kjappere ved å bruke photoshop eller lignende. Neste steg blir å teste ut et digitalt tegnebrett. Lurer på om man kan bearbeide en skannet tegning med et slikt redskap, det hadde vært toppen (her har jeg selvfølgelig avslørt mine manglende kunnskaper, men kanskje noen der ute kan gi meg kyndige tips!)!

Gorillaen jeg tegnet (egentlig malt med blekk) på papir ble til to ferdige varianter i paint, en gul og en rød. Den gule ble gjort først, det kan man se helt tydelig på den røde versjonen (der det gule skinner igjennom pelsen!).

Pyntedukke: Filmstjernespesial

Jeg har introdusert konseptet pyntedukke før, men denne gangen ønsker jeg å fokusere på noen av forbildene, nemlig filmstjerner! Det finnes så mange stilige, vakre og kule filmstjerner som passer perfekt til livet som pyntedukke.

Si hei til Clara, Marilyn og Brigitte!

(foto: Ingibiru. Fra boka "Skjønnhetens tyrrani" av Arline og John Ligget, der bildet av Clara Bow er fra Hulton Deutsch Collection. Måtte jo vise bildet jeg hadde som forbilde for min pyntedukke!)

Clara Bow, tomboyen som ble filmstjerne på 1920-tallet. Hun ble født i Brooklyn i 1905 og spilte i filmer som "It" og "Kiss me again." Les mer om Clara Bow på IMDb. 

(foto: Ingibiru)

Dette ble min tolkning av Clara Bow! Hudfargene er etter eget ønske (det blir som oftest slik når jeg skal tolke et svart-hvitt-bilde), og som et resultat av overføringprosessen, har motivet blitt speilvendt på pyntedukken.

(foto: Ingibiru)

Forslag til pynting; sølv og perler passer fin-fint! Kragen og lommene på Clara er av silke og resten er en gammel genser som krympet i vask. 

(foto: Ingibiru. Her er bokkilden den samme som for Clara Bow, men bildet av Marilyn Monroe er hentet fra Kobal Collection)

Et av de største ikonene noensinne, klart jeg måtte forsøke meg på en Marilyn! Dette er bildet jeg hadde som inspirasjonskilde, og igjen ble det liksom ikke helt likt, men mer som ei tolkning. For å finne mer ut om Marilyn Monroe og hennes filmer, kan du gå hit! 

(foto: Ingibiru)

 Den glossy leppestiften og "soveromsblikket" er iallfall på plass!

(foto: Ingibiru)

Dette ble litt Elvis (legg spesielt merke til den lille gitaren til høyre og det litt cheesy smykket i halsgropen, "viva Las Vegas!"), herlig kombinasjon av gull og rødt!

(foto: kan altså ikke huske hvor dette bildet er fra, men tar det med for å vise min inspirasjonkilde!)

Se på det håret, det fyller jo hele ramma! Fantastisk bilde av Brigitte dette her, alt stemmer; hår, sminke og attitude! Du kan lese mer om Brigitte Bardot her!

(foto: Ingibiru)

Her har vi min versjon av Brigitte (som jeg har vist før). Det store håret måtte dessverre ofres på grunn av begrensninger i teknikken og jeg ser jeg kunne ha kjørt på med enda mere øyesminke!

(foto: Ingibiru)

Her ser vi dama dolla opp nok en gang, jeg blir faktisk aldri lei av å pynte pyntedukkene!

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/3808047/alvorlig-vakkert?claim=udmkpqy29wa">Follow my blog with Bloglovin</a>

Finn din indre pin up

Hvem har ikke latt seg fascinere av gamle pin up-bilder (det har i hvert fall jeg!), og kanskje lurt litt på om de har hatt levende forbilder! En slik pin up-modell må jo ha vært et yndig vesen eller et sexy bombenedslag av dimensjoner.

Etter å ha undersøkt saken nærmere, ser jeg at modellenes skjønnhet ikke bestandig er en forutsetning for et lekkert resultat. Det virker som om kroppens stilling, og plasseringen av rekvisitter og kulisser er viktigere. Det andre kan jo pyntes på!

Sammenligningen med photoshop er jo uunngåelig, men å lage et pin up-bilde etter et fotografi er vel mer en tolkning enn en retusjering. 

Under har jeg funnet fram til tre "før og etter" pin up-bilder. Det ser ut til at de alle er fra 1950-tallet, og viser klassiske positurer og settinger; overrasket uttrykk på stranden, vind i skjørtet på en olabil og forførerisk i undertøyet.

Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte også prøve meg på en pin up-tegning, men hvem skulle få den tvilsomme æren av å få være min modell?

Valget falt på et bilde av Anniken Huitfeldt, der hun poserte så yndig med skisko. Alt stemmer her, posituren, smilet og et par lekre ben. Jeg vet at hun forsøkte å unnslippe terningkast fra Jan Thomas, men skisko alene er ikke nok til å stoppe meg (og kanskje nettopp derfor er det ekstra fristende å gjøre en pin up av Anniken!).

                  

(foto: Scanpix. VG NETT 22.02.12)                   

(foto: Ingibiru)

Skiskoene stemmer omtrentlig overens med fotografiet, men resten kan diskuteres. Jeg valgte å fokusere på posituren og smilet. Skitur-settingen passet fint overens med skoene (da var det sikkert lurt at jeg droppet den opprinnelige ideen om å kle Anniken i bikini!).

(foto: Ingibiru)

(foto: Ingibiru)

Jeg kan ikke påstå at resultatet ligner på utgangspunktet, men det er jo ikke det viktigste når man skal lage en pin up-versjon etter et foto. Konklusjonen er at dette er min tolkning av fotografiet der Anniken Huitfedt poserer som en pin up-modell med skisko for å unngå å bli bedømt som én.

                                                                        

Grønn ape

Nylig kjøpte jeg krympeplast på en av Tromsøs hobbyforretninger. Det er plastark man kan tegne på, og klippe til ønsket form før man krymper det i stekeovnen. Meget enkelt å bruke, og resultatet blir omtrent 1,5 millimeter tykt og hardt. Etter at man har tatt det ut av ovnen er det fremdeles mykt og formbart. Rekker man ikke å forme det, er det ingen krise; legg krympeplasten tilbake i ovnen og den blir myk igjen.

Mitt første prosjekt ble en grønn ape, etter ei tegning i ei skissebok. Krympeplasten krymper jo, og etter instruksjonen om lag til en tredel av opprinnelig størrelse. Så fra en grov skisse til en nusselig liten skapning, gikk tankene til mulighetene av et hav av "mini-me"!

(foto: Ingibiru)

Dette er skissen av apen som var et ganske grovt utgangspunkt. Jeg valgte å legge plastarket oppå og tegne av motivet, for så å klippe det ut. Man kan selvfølgelig tegne på frihånd! Det kan være et problem å finne tegneredskaper som sitter fast, vannbasert tusj funker dårlig. det bør være fargeblyanter (og lignende) og vannfast tusj.  

(foto: Ingibiru)

Og her har vi krympeplastvarianten av apa (ferdig krympet, jeg tok ingen bilder før, litt ivrig!). Til å tegne med brukte jeg fargeblyant og sprittusj. Fargene blir mer intense etter krympingen.

(foto: Ingibiru)

Man kan ane et hull i hodet på apen (jeg tenkte å bruke den til anheng), som må lages før man krymper (og betraktelig større! Husk krympinga!). Hull er fint å lage med hulltang eller hullemaskin.

(foto: Ingibiru)

De var like store en gang! Her ser man tydelig hvor mye krympeprosessen tar bort av størrelsen.

(foto: Ingibiru)

Lost in space, eventuelt spacemonkey... uansett, krympeplasten har en matt side man tegner på (fargene lukkes inne ved krymping) og en blank som man kan velge å se motivet gjennom (det blir da speilvendt). Jeg klipte til figuren og det ferdige resultatet får ganske skarpe kanter. Ønsker man et mer avrundet uttrykk, kan man file kantene ned.

Pyntedukke

Nei, dette er ikke den type pyntedukke man bruker som dorullskjuler eller setter til pynt på øverste hylle. Dette er et helt annet konsept, men som navnet tilsier, det er en slags dukke og det har med pynt å gjøre.

Min tanke var å lage en slags avlaster, jeg kan jo ikke selv gå rundt som ei pyntedukke hele tiden! Da ville stilen min fort ha minnet om Mardi Gras, og jeg ville nok ha fått problemer med å holde meg oppreist! Så pyntedukken er både en organisator, utstiller, avlaster og et slags dekorativt leketøy. Mange funksjoner som passer meg perfekt; den er praktisk, dekorativ og underholdende.

Igjen har jeg laget noe som tilfredsstiller et behov hos meg. Ja, jeg må inrømme at jeg har en del pyntesaker, og jeg ønsker at de skal være lett tilgjengelige. Før hadde jeg et "smykketre", som rett og slett var et tre jeg hadde hengende på veggen. Dette treet ble dynget ned av alt som ikke var i bruk. Samtidig var jeg inspiret av et leketøy fra barndommen; disse frisørhodene som man stylet med sminke og fantasifulle frisyrer. Jeg kan ikke helt minnes å ha eid en selv, men det var alltid veldig høyt oppe på ønskelisten min!

Jeg tenkte ei stund på å kalle den for veggpryd, men pyntedukke føltes riktigere og det var også arbeidstittelen. For dette har vært et prosjekt under bearbeidelse en viss tid, og de første utgavene ble ferdigstilt i sommer. Endelig skjønte folk hva jeg hadde ment når jeg forsøkte å forklare konseptet! Noen syntes de var skumle (deriblant min kjære søster som mente de "så" på henne. Hun har nok sett for mye på påskekrim, der "dukke" alltid betyr noe skummelt), og noen syntes de var stilige. Håper selvfølgelig de aller fleste havner i den siste kategorien!

For å forklare litt mer om hvordan pyntedukken fungerer, kan jeg først si at den har en hempe på baksiden av hodet for opphenging. Tenkte en del på hvordan jeg skulle løse oppstillingsdelen, og kom fram til at å henge den opp var det enkleste. For det å få den til å stå av seg selv, ville ha vært litt tungvint å få gjennomført. Selv om den henger, er den er likevel avstivet med papp i kropp og hode, mens halsen er myk. Pyntedukken har en vattert kroppsdel, slik at man kan stikke brosjer og buttons fast. Videre har den også lommer for ting som ikke kan henge eller stikkes fast. Disse lommene kan også brukes til mobil og I-pod.
Rundt halsen kan man henge smykker, skjerf eller slips. På hodet fungerer det fint å henge yndlingslua, headsettet eller hårbøyla. Ved pyntingen av pyntedukken kan man med andre ord være veldig kreativ og leke seg litt. Det artigste for meg har vært danderingen av all pynten!

Hittil har det blitt tre ferdige pyntedukker, alle med forskjellig hode og kropp. Hodene har jeg tegnet, for så å overføre de til tekstil. Til nå jeg har omtrent tjue forskjellige ansikt. Den pyntedukken jeg valgte til meg selv, minner om Brigitte Bardot fra 1960-tallet ikledd en raff knallgul habitt! Jeg liker stilen fra den tidsepoken og synes hun ser akkurat passe oversminket ut!

(foto: Ingibiru)

Her ser vi min egen pyntedukke "all dressed up and nowhere to go"! På kommoden ligger solbrilleetuiet med bildet som var inspirasjonen.

                                                                      (foto: Ingibiru)

Et lite stemningsbilde inne på soverommet mitt, her ligger mye av pynten som ikke fikk plass! Det ser ut for at pyntedukka har stukket av (kunne nok ikke vente med å få vist seg fram i all den overdådige pynten)!

                                                                            (foto: Ingibiru)

Dette var pyntedukke nummer to som ble laget. Ansiktet er inspiret av illustrasjoner i boka "Bli enda vakrere" fra 1970-tallet (Ei bok alle burde ha i sitt hjem. Et av rådene er ikke å vaske håret som om de var et par skitne sokker!).