fredag 27. april 2012

Å vippe håret

Grunnen til at jeg begynte å flette bånd var at jeg hadde en plan om å vippe håret til 17.mai. I fjor rakk jeg ikke å bli ferdig med båndet (mest fordi jeg begynte dagen før!), men nå har jeg tre stykker å velge imellom!

Å vippe håret har vært en måte å samle håret på. Man kunne enten vippe håret med et bånd og bære det slik, eller man kunne knyte et tørkle eller lignende over. Jeg skjønner godt at denne måten å bære håret på var brukt, den er både praktisk og dekorativ. Håret låses på en måte fast, og man får samtidig vist frem sine fineste bånd! 

I prinsippet kan man jo vippe håret med hvilket bånd som helst. Det viktigste er at båndet er langt nok til at man kan knyte det i nakken etter endt vipping. Et slikt bånd bør være omtrent 3 meter langt (mine bånd er vel litt lengre, lengden man trenger avhenger av tykkelsen på håret og på hvor langt det er). Bredden på vippebånd er vanligvis omkring 2 centimeter.
Jeg vet at til de fleste bunadene man vipper håret til, bruker man vevde bånd. Teknikkene som da brukes er brikkeveving og grindveving, som for eksempel til en del bunader fra Telemark (deriblant beltestakken). Det båndet jeg skal vippe håret med er flettet, noe som betyr at neste prosjekt blir å lære meg å veve!

Siden jeg skal vippe håret til en bunad fra et sted uten denne tradisjonen, tar jeg meg friheter når det gjelder utformingen av båndet. Jeg har rett og slett laget meg et bånd jeg har lyst til å bruke. Vil du se hvordan vippebåndet ble laget, trykk her!

Nedenfor har jeg vippet håret steg for steg. Det finnes sikkert lokale tradisjoner for hvordan båndene skal danderes på hodet, så spør erfarne vippebåndbrukere, om du har lyst til å hedre tradisjonene til den lokale måten å gjøre det på!


(foto: Ingibiru)
Først et lite bilde av hvordan håret ser ut ferdig vippet. Riktig så fin og nasjonalromantisk!

(foto: Ingibiru)
Først legger man midten av båndet i nakken og man deler håret på midten. Her kan man jo velge hvor striglet det skal være, personlig syns jeg det får et litt mykere uttrykk når man ikke bruker kam der man ofte får et skarpt skille.


(foto: Ingibiru)
Så surrer man båndet rundt håret fra innerst til ytterst. Her kan man jo velge hvor mye båndet skal dekke håret (dette avhenger jo også av hvor langt båndet og håret er).


 
(foto: Ingibiru)
Når den ene siden er vippet, tar man fatt på den andre. Her er tipset å holde det ferdigvippede i munnen, da ruller det seg ikke opp (så fremt man ikke har en hjelpende hånd til rådighet!). Var vel litt i tvil om jeg skulle ta med dette bildet, for jeg ser mest av alt ut som en sjørøver med en sabel i kjeften, arrr!


(foto: Ingibiru)
Når begge sidene er unnagjort, legger man de oppå hodet. Her får man vel bare prøve seg frem for hva som føles, og ikke minst, ser best ut!  


 
(foto: Ingibiru)
For å låse vippen, legger man båndet i underkant av "hårpølsene" og knyter båndet i nakken.


 
(foto: Ingibiru)
Avslutningsvis kan man jo selv velge å knyte sløyfe eller å la båndet henge rett ned.


Så vil det vise seg, om jeg tør å gå med håret vippet 17.mai i en bunad man vanligvis ikke gjør slikt, og med et bånd som strengt tatt ikke følger tradisjonene. Tror jeg drister meg til det, kanskje jeg er så heldig at bunadspolitiet forsøker å arrestere meg!

mandag 23. april 2012

Fra Klimt til flette

I påsken har jeg alltid et eller annet håndarbeid med meg når jeg reiser bort. Så til forskjell fra det vanlige, som er strikking, ble det i år fletting. I stedet for å strikke et par lester eller votter, så ble det bånd, og ikke bare ett, men en hel haug!

Trådene ble målt opp dagen før jeg skulle dra, og jeg var ute etter fine fargesammensetninger. Tidligere hadde jeg allerede begynt på et bånd med inspirasjon fra et maleri av Gustav Klimt. Så hvorfor ikke gjøre hele påskeprosjektet om til et samarbeid mellom Klimt og meg?

Det er ikke helt lett å skulle tolke et helt maleri inn i et flettet bånd, så jeg tok utgangspunkt i detaljer og de store linjene. Kildematerialet var fjorårets kunstkalender fra AlphaEdition, de hadde gjengitt maleriene fint i ganske stort format.

Gustav Klimt (1862-1918) var en østerrisk kunstner innen art nouveau, og brukte symbolisme og det ornamentale i sine bilder. Jeg liker veldig godt kontrasten mellom menneskeskikkelsene og det ornamentale, det forsterker og fremhever. Noen av bildene minner meg om russiske ikoner der menneskeskikkelsene er omkranset av metall. Man får et ekstra fokus på ansikt og hender.

I bildene nedenfor har jeg lagt fletten og maleriet som er opphavet side om side. Har du lyst å vite hvordan man kan flette slike bånd, ta en titt her!


(foto: Ingibiru)
Her har vi alle båndene og kalenderen (jeg føler meg rik, en hel haug med bånd!). 


(foto: Ingibiru)
For enkelhets skyld skriver jeg bare de engelske titlene på maleriene (men jeg går ut fra at originaltitlene er på tysk). Dette er "A Field of Poppies" fra 1907. Det er i olje på lerret og måler 110x110 cm.



(foto: Ingibiru)
Her et nærbilde av fletten og maleriet.



(foto: Ingibiru)
Dette bildet i kalenderen er et utsnitt av maleriet "The Three Ages" fra 1905. Det er i olje på lerret og måler 180x180 cm. Jeg har sett hele verket, og i tillegg til disse to skikkelsene er det en eldre kvinne portrettert (å ha henne med i kalenderen ville kanskje ha forstyrret denne søte idyllen). Man kan ane det grå håret og en knoklete hånd til venstre i billedflaten.

 
(foto: Ingibiru)
Jeg forsøkte å plukke opp fargene fra håret og blomstene.


(foto: Ingibiru)
Dette maleriet er et portrett av Adele Bloch-Bauer fra 1907. Det er i olje på lerret, og måler 138x138cm.


(foto: Ingibiru)
Her et nærbilde av de detaljene i bildet jeg plukket ut som retningsgivende for fargene i fletten.




(foto: Ingibiru)
Her har vi det fantastiske og litt skumle maleriet "The Maiden" fra 1913. Det er i olje på lerret og måler 190x200 cm.



(foto: Ingibiru)
Her har jeg lagt fletten midt i mellom der jeg hentet fargene fra.



(foto: Ingibiru)
Her har vi "Fritza Riedler" i en fabelaktig kjole sittende i en like fabelaktig sofastol. Maleriet er i olje på lerret og måler 153x133 cm.


(foto: Ingibiru)
Igjen et nærbilde av fargeinspirasjonen.



(foto: Ingibiru)
Til slutt har vi "The Kiss" fra 1907-08. Det er i olje på lerret og måler 180x180 cm.



(foto: Ingibiru)
Fargekombinasjonen er for det meste hentet fra blomsterklyngene på den kyssedes kledning. Man ser jo bare kysset, bekledningen og bakgrunnen rammer det hele inn, litt sjablongaktig, men vakkert!


onsdag 18. april 2012

Hyttetur

I påsken var jeg på skitur bare én gang, og i den anledning ble det tatt godt med med bilder (for slikt må da dokumenteres kraftig, siden det ikke er hvert år slikt skjer!).

Turen i år gikk til familiens hytte, som dessverre ikke brukes nok, enda beliggenhet og natur er fantastisk! Det kan nok ha noe med hyttas tilstand å gjøre, som ble bygd for omtrent femti år siden og har fått stått ganske så uendret, men noe flikking og ny utedo har det da blitt!

En liten billedkavalkade av årets skitur/hyttetur følger herved:

(foto: Ingibiru)
Først et lite bilde av løypa ned til hytta. Fantastisk vær den dagen (ellers hadde nok ikke turen blitt noe av)!


(foto: Ingibiru)
Her ser vi hytta fra forsiden, vinduet øverst er fra hemsen.



(foto: Ingibiru)
Hvem er det som tatt seg en tur inn i hytta? Den mest vanlige gjesten er visstnok røyskatt som lager et himla rot!



(foto: Ingibiru)
Se på det taket! Selv om det er i ferd med å bryte sammen, så er det jo så vakkert, nesten som en botanisk hage (eller av bibelske proposjoner: "de hengende hager fra Senja")!




(foto: Ingibiru)
Over til innedelen av skituren. Jeg måtte mimre litt og dokumentere interiøret. Ut fra stilen å dømme, så er krydderiene i krydderhylla fra 1970-1990-tallet?!



(foto: Ingibiru)
En fiffig detalj før man går ut døra (savner speilet som brukte å henge her!).




(foto: Ingibiru)
På hemsen og det obligatoriske "bordet" med stearinlys og fyrstikker. Stilt opp under vinduet står den livsnødvendige myggnettingen (hytta ligger plassert mellom enorme myrområder, og sommersesongen hadde ikke vært mulig uten beskyttelse fra de små blodsugerne!).



(foto: Ingibiru)
Fra hemsen og ned trappa ser man "badet". Mang en kattevask har blitt utført her i løpet av årene!




Foto: Ingibiru)
Utsikt opp mot den gamle og den nye utedoen (den nye kan dessverre ikke brukes enn så lenge. På grunn av manglende hengsler er den spikret igjen!).



(foto: Ingibiru)
Ok, jeg hadde inget valg da jeg måtte på do; det ble gamledoen. Som dere ser, er det en grunn til at det er bygget et nytt utedo. Bortsett fra at det var kaldt ute (og jeg kviet meg av den grunn), så hadde snøføyka blåst inn fra de meget glisne veggene. Dorullene var enten mumifiserte (enkelte var sikkert over 10 år gamle), eller så var de frosset fast i underlaget (heldigvis hadde jeg medbrakt!). For å toppe det hele av, så måtte jeg måke meg inn (sikkert nesten to meter snø akkurat der), og gjøre ærendet mitt med døra åpen (heldigvis var det ingen som kom gående forbi akkurat da!).

Jeg kan nesten ikke vente med å ta turen tilbake (...til hytta altså, ikke utedoen)!