Saltvandsakvariet

Saltvandsakvariet, tittelen og teksten i denne boken fra 1970-tallet er temmelig tørr, men bildene og illustrasjonene tilfører en annen dimensjon. Det er noe med fotografiene som er utrolig tiltrekkende, de har en kvalitet jeg liker veldig godt. Lyset og måten de er gjengitt i boken vanner det hele litt ut (jeg vet, ordspillet var rett og slett for fristende!).

Det er lag på lag med gjengivelser; fisken, dykkeren som tar bildet, trykket i boken, min avfotografering, postingen på nett, virkeligheten blir fjernere og fjernere for hvert steg. Kanskje derfor bildene gir meg følelsen av å befinne meg i en pastellfarget drøm på havets bunn!

Etter hvert har jeg en god del slike bøker som viser slørete bilder av eksotiske reisemål og dyrearter. Estetikken tiltaler meg, disse bøkene er veldig tidstypiske, samtidig som de er en kilde til stadig inspirasjon. Det er vel slik det er, vi stjeler fra fortiden, bruker på nytt fragmenter, låner estetikken og gjør det til vårt eget, om og om igjen!

For de som er interessert i kilden, gå til de tre siste bildene, de viser omslaget og informasjon om utgivelsen.

Bille?

Tja, er det en bille? Er ikke helt sikker, men det er uansett ikke så viktig, det viktigste er at den kom besøk!

Det var litt vanskelig å zoome inn, men slik er det alltid med disse småkrypene. Du tenker, "wow, det var et svært innsekt!", men når du prøver å fange dyret med kameraet blir resultatet ikke nødvendigvis imponerende. Denne gangen bevegde billen (?) seg såpass sakte at den ble nogen lunde klar og detaljert.

Etter fotoseansen fikk den ikke være på besøk så lenge, den ble høflig geleidet ut (les: kastet fra stor høyde i visshet om at under bille(?)skallet skjulte det seg et par vinger). Så mye for den berømte nordnorske gjestfriheten!

Frosk på trappa

En mørk og regnfull natt, hey, vent nå litt, dette er jo Nord Norge, jeg begynner på nytt...en regnfull natt badet i sol satt det en frosk på trappa. Den satt helt stille, litt i transe muligens, og håpet sikkert jeg skulle gå min vei, men jeg bor jo her og benyttet paralysen til et aldri så lite fotoshoot (takk og pris for midnattssol!). Dette var på mange måter drømmemodellen, den satt helt i ro og jeg fikk muligheten til å dokumentere dette vesenet fra alle mulige vinkler, samtidig som jeg i fullt alvor begynte å lure på om den virkelig var i live.

Dette minner meg på en annen froskehistorie, samme setting, bare noen år tidligere. Det var den gangen sønnen hadde funnet en enda større frosk, men var litt uheldig og mistet den mellom plankene på trappa. Skikkelig uflaks for frosken, men vi løftet opp trappa så den skulle kunne krype ut (om dette mot formodning ikke skjedde, ja, da ligger det et froskelik under plankene).

Jeg fryktet det samme hadde skjedd denne gangen også, for etter et par timer var frosken borte. Her er det tre mulige skjebner; enten hoppet den glad av gårde inn i solnedgangen (en metaforisk sådan), eller så datt også den ned under trappa, noe som i skrivende stund betyr at det er potensielt to froskelik på eiendommen. Det tredje alternativet er også av den grusomme sorten, sønnen foreslo at frosken hadde blitt til måsemat. De sirklet rundt i nærheten på riktig tidspunkt, evig patruljerende etter en godbit, så at frosken skulle ha endt opp i en måsekjeft er ikke usannsynlig.

Selv om frosken kan ha lidd en fryktelig skjebne, har jeg i det minste en håndfull bilder etter besøket!