Spilsaum

Spilsaum, eller spilesøm, er en genial måte å sy noe sammen som har både ytterstoff og forstoff. Dette er en gammel håndsømteknikk der sårkantene til stoffet blir gjemt inne mellom lagene og usynlig. Spilsaumen, som ordet tilsier, kan også fungere med en spile-effekt som stiver opp konstruksjonen. Sømteknikken er i dag brukt i flere bunader; Finnmarksbunadens damevest i ryggen og skuldersømmen til capet til Nordlandsbunaden for dame.

Så hvordan syr man denne sømmen? Det starter med å ha deler i ytterstoff og forstoff som er like store. Sømrommet brettes inn mot stoffets vrange på alle delene som skal syes sammen, for at de skal holde seg på plass kan man enten tråkle de ned eller bruke et strykejern. Noen kvaliteter er enklere å jobbe med enn andre, tekstilene bør være vevd og enkle å brette. Naturmaterialer har en tendens til å føye seg bedre enn syntetiske og strikkede kvaliteter har ofte for mye stretch. Tråden man syr med bør tåle håndsøm og det varige presset i ettertid, for bunad er det vanlig å bruke vokset lintråd.

Forberedelsene før sying er å stable alle delene (med ferdig innbrettede kanter) som et smørbrød. Hovedstoffet ligger rette mot rette i midten, sømrommet er da vendt utover. Neste steg er å legge til forstoffet med brettet kant inn mot hovedstoffets innbrettede kant, en speiling av innerste lag. Det man ser til slutt er forstoffets rettside og alle brettene uten synlige sårkanter. For å holde det hele på plass er det lurt å bruke knappenåler eller klemmer.

Når alt forarbeidet er unnagjort kan man begynne med sømmen. Finn ei god nål med stort øye og sterk nok til å tåle en litt tøff håndsøm, her kan ei broderinål med spiss fungere godt. Fest tråden og begynn med å sy tvers gjennom alle lagene først. På andre siden hopper man over ytterste brett og syr gjennom alle de bakerste, dette gjentas så for resten av sømmen. Det er veldig viktig å stramme tråden godt for hvert sting. For dybden på stingene må man prøve seg fram, erfaringen min tilsier at det begrenser seg selv for hvor dypt man klarer å gå (men man bør være bevisst på å få med seg alle lag som skal syes sammen). Avstanden mellom hvert sting er selvfølgelig smak og behag, men skal man sy noe der sømmen skal være så jevn som mulig bør man velge tette sting. Lang avstand mellom stingene kan føre til større sammentrekning når man strammer tråden, men det kan jo være effekten man er ute etter.

På Digitalt Museum kan man se eldre plagg med spilsaum, det beste søkeresultatet er med ordet "spilesøm": https://digitaltmuseum.no/search/?q=spiles%C3%B8m

På Store norske leksikon (snl.no) kan man lese dette om spilsaum: https://snl.no/spiles%C3%B8m

Nedenfor kommer det en del bilder som viser hele prosessen på spilsaum. Jeg har sydd en prøvelapp for å teste ut det å legge inn diverse greier for å lage løkke, biser og rufsete kant. Den blå pungen er med spilsaumen utover for å skape en flat og dekorativ effekt. Det gule pennalet har spilsaumen innover for å lage mer romlighet.

Prøvelapp, liten buet pung og pennal sydd med spilsaum

I stedet for strykejern og tråkling av sømrom kan man bruke et falsben

Her vises det oransje innlegget for rufsekant, stoffet er brettet og legges mellom de innerste lagene av hovedstoffene. Det er mest praktisk å sy innlegget før man rufser stoffet

Innlegget for biser (tittekanten) er et rosa vevd bånd som brettes på langs og legges mellom lagene i midten mellom hovedstoffene. Man kan også velge å legge ei snor inni for mer fylde

For å gjemme sårkantene på løkken la jeg endene av båndet mellom innbrettene på hovedstoffet på ene siden og på samme måte mellom forstoffet

Her må man være nøye med også å sy gjennom hovedstoff og forstoff og ikke bare gjennom båndet

Prøvelappen på baksiden med spilsaumen synlig og alle lag av materiell sydd sammen

For å få til en rufsekant trekker man ut tråder i stoffet, her anbefales løsvevde tekstiler

Løkke, bisen og rufsekanten sett fra rettsiden av prøvelappen

Ferdig pung med buete kanter der spilsaumen er vendt utover

For dette prosjektet valgte jeg å lage mønsterdeler i papp

Å få til bretter på buete kanter kan være litt vanskelig, da er pappsjablonger praktiske å kunne stryke rundt!

3 tråder ble valgt til en dekorativ søm for åpningen av pungen, dette er ikke spilsaum men en faldekant

Alle lag på plass

Spilsaum for sammensyingen av pungen

Flappen til pungen ble faldet på samme måte i åpningen

Knapp og trådhempe ble valgt som lukkemekanisme, her vises trådløkken som klargjøres for knapphullsting

For å få riktig størrelse på trådhempen kan man sy trådløkken rundt knappen som skal brukes

Knapphullsting dekker trådløkken

Valget falt på en annen knapp, den matchet forstoffet bedre!

Ferdig pung!

Ferdig pennal med glidelås og løkker i hver ende. Pennalet ble sydd på kreativ kafé

 på biblioteket og tok under 2 timer å få ferdig fra klipping av materiale til siste sting. Konstruksjonen er meget enkel og består av 2 like store firkanter

Etter at alle kantene var brettet inn ble glidelåsen sydd fast, den ble da lagt mellom hovedstoff og foret og alle lag sydd samtidig

Dette er en annen måte å sy inn ei hempe enn som vist på prøvelappen. Båndet er lagt dobbelt og tråklet fast til sømrommet på hovedstoffet kun på den ene siden. Valget ble gjort på grunn av endene av glidelåsen kom i konflikt med hempa og spilsaumen akkurat der

Spilsaumen er kun sydd i hver ende av pennalet

Grønn pute

Av og til finner man noe der andre har lagt ned mye arbeid og virkelig gjort seg flid med utførelsen. Det er nå en ting, så kommer alle de andre avgjørelsene som ble tatt, de som tilfører arbeidet noe ekstra, bare se på denne puten jeg kjøpte på en av Tromsøs bruktbutikker. Teknikken er uvanlig, broderiet er delvis flosset (noe man ikke ser så ofte), fargesammensetningen er ganske så fantastisk og gullperlene spisser uttrykket fra bare ull til noe mer glamorøst.

Puten er ikke ny, forsiden er bleket og glidelåsen er antakeligvis original og ikke i plast. Stilmessig og tiden den er fra blir bare gjetning, puten kan stamme fra 1940-tallet eller nyere tid. Jeg er uansett meget fornøyd med litt pute-bling til sofaen!

Botanisk hage i Tromsø

Jeg har alltid sagt den botaniske hage, men det fulle navnet er "Tromsø arktisk-alpine botaniske hage" og er knyttet til universitetet og Tromsø museum. De har en informativ hjemmeside og facebook-side der de blant annet annonserer arrangement og blomstringsperioder for de enkelte vekstene. Hagen åpnet i 1994 og er plassert på østsiden av øya, så hvis du vil ha med deg hagen i sollys bør du nok ta turen på dagtid (ikke for det, det er jo som kjent lyst hele døgnet midt på sommeren, så en kveldstur er ikke å forakte!). Siden denne hagen er åpen for publikum hele året hele døgnet, er sjansen stor for minnerike opplevelser. Sesongen for å kunne se på vekstene er naturlig nok fra sneen smelter til den faller igjen (tilsammen omtrent et halvt år).

Dette er en  fantastisk perle i Tromsø, og uansett antall besøk man foretar seg, så finner man stadig noe nytt å se på. Gå gjerne på oppdagelsesferd med kamera, da bruker man faktisk enda lengre tid! Sist gang jeg var i den botaniske hage var det sol og sne på fjellene rundt øya (det er ingen fjell på selve øya, men man er omkranset av dem på alle kanter!). Dette var i slutten av juni (lørdag 28. for å være helt nøyaktig) og hagen var ganske så praktfull allerede da, spesielt for meg som bare har et par kvadratmeter med hage hjemme (som stort sett består av gresstuster, mose og løvetann)! 

Etter å ha trasket rundt i en evighet (nærmeste jeg har kommet meditasjon på lenge), var det på tide å rekke kafeen i Hansine Hansen-huset. De har åpent hele sommeren (11:30-15:30) og serverer vafler, te og kaffe. Har man bedre tid enn jeg, kan man også sjekke ut huset innendørs, der de blant annet har en museumsbutikk. Jeg rakk akkurat å sikre meg en kopp te og ei vaffel før stengetid, men siden hagen er døgnåpen kunne jeg heldigvis sitte ute i en evighet til!