mandag 25. juni 2012

Å binde ei bok

Dette er noe jeg lærte for lenge lenge siden, og hvordan det nå egentlig var, er jeg ikke helt sikker på, men i dag har jeg kommet fram til en slags metode jeg nå følger.

Da jeg lærte å binde bøker, var dette noe man skulle kunne, kanskje for å være selvhjulpen (husker ikke helt, dette var jo så utrolig lenge siden!). Den første boka jeg bandt ble til ei skissebok, men ved å variere på bokas størrelse og papirkvalitet, kan selvbundne bøker også være fine til dagbok, notater, tegninger, utklipp og som fotoalbum.

Nedenfor kommer en beskrivelse trinn for trinn, hvordan man kan binde ei bok av materialer de fleste har i hjemmet eller som det er enkelt å anskaffe. Alle bildene er det jeg (Ingibiru) som står for, selv om fingrene føltes mer og mer selvklebende og jeg måtte riste kameraet løs etterhvert!


Det ferdige resultatet freidig oppstilt på kjøkkenbordet (der hele produksjonen foregikk!).




Trinn 1: Finn materialer, først og fremst egnet papir. Jeg valgte meg fargete ark i A4-størrelsen. Til denne boka delte jeg arkene i to (akkurat nå er mitt høyeste ønske en papirkutter til jul!). Skal boka være en gave, anbefaler jeg å være veldig nøyaktig med delingen av arkene (men siden denne boka bare skulle være til eget bruk, var jeg ekstra slurvete, bare for å være sikker på å få beholde selv!).



Trinn 2: Brett arkene i to og fordel de i passende bunker. Antallet ark i hver bunke avhenger av tykkelsen. Jeg bruker vanligvis 5-10 ark i en bunke, her ble det 5 i hver (som passer fint til standard ark i kopitykkelse, 80 gram /m²).



Trinn 3: Merk av punkt på ryggen av papirbunkene for søm. Det er viktig at de er på linje.


Trinn 4: Stikk hull gjennom alle lagene for søm. Husker vagt at på første boka skar jeg hull med en tapetkniv, tror dette er like effektivt. For best resultat; brett ut og stikk rett ned, så blir ikke hullet på "skeiva" (husker ikke helt det korrekte ordet her, så bruker dialekt!). 



Trinn 5: Tid for søm. Valget av tråd er ganske viktig; den må ikke være for svak (anbefaler ikke ull), tråden må heller ikke være for tynn eller for tykk. Er tråden tynn og sterk, kan man risikere å skjære papiret i stykker med den. For tykk tråd, og du får ikke boka igjen! Til denne boka her valgte jeg 3 forskjellige sytråder lagt dobbelt. Andre fine tråder er broderigarn og tynn hyssing.


Trinn 6: Sømmen bør begynne utenfra og ende opp på utsiden (se på bildet og du ser hva jeg mener!), dette er det mest praktiske. Husk å sy sammen bunkene av papir der hullene ligger på linje!



Trinn 7: For hver bunke man har sydd, fester man den til den forrige (i hver ende). Veldig greit å ha den trådenden stikkende ut til denne oppgaven!



Her ser en hvordan man kan feste tråden i bunken der det ikke var en trådende; slå en knute og fortsett syingen på neste bunke (litt uforståelig setning, se på bildet og du skjønner bedre!).



Trinn 8: Etter at alle bunkene er sydd sammen, fortsetter man med å binde sammen bunkene ved stingene i ryggen. Dette er grunnen til at man måtte sy bunkene slik at stingene ble på linje. Å gjøre denne sammenbindingen er veldig viktig for at boka i det hele tatt skal henge sammen, og det øker funksjonen når man blar i den. 



Slik ser det ut når sammenbindingen er ferdig. Alle trådene som går fram og tilbake er bare en fordel for neste steg i prosessen.



Trinn 9: For å få boka til å henge bedre sammen, limer man fast et stykke tøy på ryggen. Det finnes spesialtøy til dette (som er tynt, glissent og sterkt), men det hadde ikke jeg, så da ble det å rote i restekassa! Smør lim på både rygg og tøystykke. Jeg har brukt trelim, man kan sikkert bruke andre typer lim, men det bør være såpass vått at det trenger ned i ryggen på boka, men ikke ha for mye lim, da kan sidene i boka bli bulkete (her hadde jeg en utrolig sterk trang til å skrive "buklete" i stedet for bulkete, men siden jeg antar det er dialekt, så blir det bokmål!).



Når tøybiten er på plass (den bør være omtrent like lang som bokas høyde og gå noen centimeter innpå papiret), så må boka tørke litt før neste steg, gjerne i press (husk å legge litt plast over og under så ikke bokas innmat limer seg fast til noe arvegods!). Form ryggen lett buet (vet ikke helt om det bedrer funksjonen, men pent blir det!). 



Trinn 10: Klipp til kartong eller papp til perm, du trenger ett ryggstykke og to deler til for- og bakside. Pappen bør stikke ut noen millimeter forbi innmaten. Jeg har brukt ganske kraftig papp, men dette er noe man bestemmer selv og avpasser i forhold til størrelse og bruk av boka.


Ryggstykket i papp har jeg forsøkt å bue litt for å tilpasse det til den buede innmaten. Som sagt ovenfor, denne buingen er vel strengt tatt ikke nødvendig, men pent ja!


Trinn 11: Form et rør like langt og like bredt som ryggen på boka (av papir), og lim det på. Det finnes garantert slike spesialting man bruker i stedet for, som jeg ikke har (men det stopper ikke meg!).



Trinn 12: Omslag til boka. Jeg foretrekker tekstil, det er mest holdbart og enklest å få fint til. Man bør beregne et par centimeter med tøy utenfor kanten av pappen til å brette inn. Viktig å bemerke at tøyet bør være av naturfiber (bommull og lin funker fint) og ikke for glatt eller for tynt eller for tykt. Til denne boka fant jeg ei gammel skjorte fra 1960-tallet som het "Anette" (siden den hadde vært vasket utallige ganger, var den også lettere å lime fast og forme). 



Her tar jeg bare lim på pappdelen (ikke på tøyet); smør det utover i et jevnt ganske tynt lag. Det må ikke være for lite (man risikerer at tøyet ikke fester seg) og heller ikke for mye (da kan det bli gjennomslag i tekstilen). Husk å legge pappdelene med noen millimeters mellomrom på tøyet (eller så får man ikke lukket boka i ettertid!).



Etter at alle pappdelene er limt fast, klipper jeg av hjørnene på tøyet. Man bør ikke klippe helt inntil pappen,men la det være nok igjen til å brette over hjørnespissen før man bretter stoffet inn på sidene (se bilde). Her bruker jeg å smøre lim på tekstilen.  



Trinn 13: Når alt av tekstil er limt fast, er det på tide å få innmaten til boka på plass! Jeg bruker å ta lim på papirrøret (det som jeg fra før hadde limt fast på ryggen av innmaten) og lime det fast i ryggen av permen på boka (ikke helt sikker på om dette er nødvendig, men jeg gjør det av gammel vane!).



Ta så et papirark, som er like stort som de ellers inne i boka, og brett dobbelt. Smør lim på hele arket, og spesielt over bretten. Her bruker jeg som oftest en limstift, dette fordi papiret ofte blir så vått av trelim og stift går mye kjappere med et jevnere resultat!



Man bør jobbe raskt når man arbeider med lim; få arket på plass umiddelbart etter påstrykning. Her bør man også passe på å få vinkelen riktig (ser av bildet at arket ligger i en 90° vinkel, den bør egentlig være nærmere 180°), dette for å få en bedre passform og brukervennlighet på boka, man ønsker jo tross alt å ha muligheten til å åpne den flatt ut!


Trinn 14: Til slutt er det veldig lurt å legge boka i press en siste gang. Denne gangen bør man også bruke beskyttende plast, og i tillegg tørkepapir i mellom de siste arkene man limte fast. Skulle det løsne litt her og der, sniker man bare litt lim inn og legger det i press en gang til!


Den ferdige boka, sjå kor fin! Spesielt fornøyd med fargekombinasjonen denne gangen, vanligvis bruker jeg bare kjedelige hvite ark. Hvis man ønsker å ha et bokmerke festet i omslaget, anbefaler jeg å sy det fast med et par sting i tekstilen før man limer pappen fast.

Å binde ei bok selv er en ypperlig anledning til å få brukt mye av det skrotet som ligger rundt omkring. Mange har kanskje garn og tøyrester, pappavfall, papir fra konvolutter og lignende liggende. Jeg har selv brukt tekstil fra gamle klær, silkepapir og papp fra brukte skrivebøker. 

Format er også noe man kan leke seg med, den minste boka jeg har bundet er bare 3 centimeter høy! Det er også kult med ei veldig lang eller veldig høy bok. Ei bok behøver ikke engang å være firkantet, jeg har også laget ei rund og den var gul som ei sol! 

Du har kanskje skjønt det nå, jeg simpelthen elsker bøker!   

onsdag 20. juni 2012

Brillefint

Briller briller briller ...og briller, det viktigste tilbehøret (ved siden av turban) på 1970-tallet! Nedenfor følger en billedkavalkade fra en del av de mange Burda-bladene mine, disse fra 1970-tallet. Alle bildene er fotografert av meg (Ingibiru), enjoy!













 

mandag 18. juni 2012

Pyntedukke: Filmstjernespesial

Jeg har introdusert konseptet pyntedukke før, men denne gangen ønsker jeg å fokusere på noen av forbildene, nemlig filmstjerner! Det finnes så mange stilige, vakre og kule filmstjerner som passer perfekt til livet som pyntedukke.

Si hei til Clara, Marilyn og Brigitte!



(foto: Ingibiru. Fra boka "Skjønnhetens tyrrani" av Arline og John Ligget, der bildet av Clara Bow er fra Hulton Deutsch Collection. Måtte jo vise bildet jeg hadde som forbilde for min pyntedukke!)

Clara Bow, tomboyen som ble filmstjerne på 1920-tallet. Hun ble født i Brooklyn i 1905 og spilte i filmer som "It" og "Kiss me again." Les mer om Clara Bow på IMDb


(foto: Ingibiru)
Dette ble min tolkning av Clara Bow! Hudfargene er etter eget ønske (det blir som oftest slik når jeg skal tolke et svart-hvitt-bilde), og som et resultat av overføringprosessen, har motivet blitt speilvendt på pyntedukken.


(foto: Ingibiru)
Forslag til pynting; sølv og perler passer fin-fint! Kragen og lommene på Clara er av silke og resten er en gammel genser som krympet i vask. 

(foto: Ingibiru. Her er bokkilden den samme som for Clara Bow, men bildet av Marilyn Monroe er hentet fra Kobal Collection)

Et av de største ikonene noensinne, klart jeg måtte forsøke meg på en Marilyn! Dette er bildet jeg hadde som inspirasjonskilde, og igjen ble det liksom ikke helt likt, men mer som ei tolkning. For å finne mer ut om Marilyn Monroe og hennes filmer, kan du gå hit! 

(foto: Ingibiru)
 Den glossy leppestiften og "soveromsblikket" er iallfall på plass!


(foto: Ingibiru)
Dette ble litt Elvis (legg spesielt merke til den lille gitaren til høyre og det litt cheesy smykket i halsgropen, "viva Las Vegas!"), herlig kombinasjon av gull og rødt!



(foto: kan altså ikke huske hvor dette bildet er fra, men tar det med for å vise min inspirasjonkilde!)

Se på det håret, det fyller jo hele ramma! Fantastisk bilde av Brigitte dette her, alt stemmer; hår, sminke og attitude! Du kan lese mer om Brigitte Bardot her!


(foto: Ingibiru)
Her har vi min versjon av Brigitte (som jeg har vist før). Det store håret måtte dessverre ofres på grunn av begrensninger i teknikken og jeg ser jeg kunne ha kjørt på med enda mere øyesminke!


(foto: Ingibiru)
Her ser vi dama dolla opp nok en gang, jeg blir faktisk aldri lei av å pynte pyntedukkene!


torsdag 14. juni 2012

Gymnastik mit viel Spaß

Et lite innlegg om fordelen med trening innenfor hjemmets fire vegger, det er jo viel spaß! Pluss at man neppe kunne trene i slike raffe treningsdrakter "ute blant folk."

Jeg fant disse gymnastikkinnslagene i noen gamle Burda-blad fra 1970-tallet da jeg var på jakt etter kjolemønstre. Disse bladene har jeg vokst opp med, og det passer fint inn med at jeg hadde "trim for eldre" som yndlingsprogram på tv. Husker jeg stod der med en uvanlig konsentrasjon og innbitthet (som jeg ikke har utvist siden når det gjelder trim!) med den obligatoriske stolen, og utførte de samme øvelsene som 80-åringer.
Som ikke dette var nok, i 1.klassen hadde jeg gymklær som mest av alt minnet om turnstjernenes drakter (husker spesielt stjernene fra østblokklandene, og jeg drømte om å gå på "bommen" og ha rytmisk gymnastikk). Gymdrakten jeg brukte var mørkeblå og utformet som en svømmedrakt med lange ermer. I tillegg hadde jeg slike gummierte gymsokker, mine var hvite.

Er det rart jeg har litt forskrudde forestillinger om hva trening og gymnastikk er?!



(foto: Ingibiru)


(foto: Ingibiru)


(foto: Ingibiru)
Fotbad var også stort på 1970-tallet... fikk utrolig lyst til å ta meg et nå! Det ser jo riktig så glamorøst ut, og ikke i det hele tatt noe som de ville ha gjort på "trim for eldre" (selv om kanskje det ligger nærmere sannheten!). 


(foto: Ingibiru)
Jeg er litt usikker på hva denne teksten betyr, skoletysken min er en smule treg i oppfattelsen. "Straffen die Muskeln" er kanskje ikke det samme som å straffe musklene, selv om det høres korrekt ut!