Fugl eller fisk: refleksversjonen

Dyremotiv på reflekser er evig aktuelt og alltid morsomt å pønske ut! Fra før har jeg laget både refleksbart og vinger. Denne gangen ønsker jeg å vise fram en del av dyremotivene jeg har designet. 

Alle refleksene jeg har laget hittil består av to komponenter; refleksmaterialet og skinn. Disse to materialene veksler på å fungere som strek og bunnfarge. Det kan være litt vanskelig å få frem et ønsket motiv med bare to farger, særlig fordi jeg vil at skinnet skal være mest mulig sammenhengende (noe som gjør hele produksjonsprosessen enklere). Det blir som tegning av et motiv uten å løfte blyanten!

Dyremotivene som vises denne gangen er ugler, koalabjørn (eventuelt Hemulen!), kanin, enhjørning, hunder og katter i forskjellige versjoner (til og med en "grumpy cat"), rev, sint bjørn og fisk. 

Opplyste tider

Da begynner mørketida å nærme seg, og i den anledning vil jeg bare si at å opplyse seg selv ikke er så dumt!

Reflekser er noe jeg har laget en stund nå, og bakgrunnen for det kan du lese mer om her! I det siste har jeg laget noen flere modeller, og de kan du titte litt nærmere på nedenfor:

(foto: Ingibiru)

Dette er en ganske stor refleks inspirert av en collage av Matisse, som vanlig er refleksen av sort skinn med en nål på baksiden.  

(foto: Ingibiru)

Ny versjon ved siden av Matisse sin collage Nu bleu I fra 1952. 

(foto: Ingibiru)

Nu bleu I er 106x78 cm, og collagen er laget av papir malt med gouache (en slags vannmaling). Henri Matisse levde fra 1869 til 1954, og var en fransk kunstner som var med i kunstnergruppen les Fauves på begynnelsen av 1900-tallet, der han også var en av lederne. 

(foto: Ingibiru)

Her har vi en rekke på fire collager av Matisse (fra Nu bleu I til Nu bleu IV, alle fra 1952.) Størrelsene varierer fra 102,9x76,8 cm til 116,2x88,9 cm.  

(foto: Ingibiru)

Så over til reflekser av den litt mer lettsindige sorten! To veldig glade rever med gigantiske hoder og bittesmå ben. Ser jo nesten ut som de har en samtale på gang her!

(foto: Ingibiru)

Revene er jo laget av samme malen, men de får ikke helt det samme uttrykket. Dette mye på grunn av øynene og fordi skinn generelt er ganske vanskelig å kontrollere når man syr.

(foto: Ingibiru)

...ha ha, ja, også den gangen Mikkeline tråkka på det vepsebolet.... good times!

(foto: Ingibiru)

For å bevise at det refleksene faktisk virker, så er det på med blitzen, og vips, effekten er åpenbar!

(foto: Ingibiru)

Ok, dette er en litt sær refleks som det bare finnes en av i hele verden, sannsynligvis blir det ingen storproduksjon av denne modellen tenker jeg (eller hvem vet, det finnes mange barte-entusiaster der ute i verden!). Uansett, ideen kom fra ei trønderpia som mente at en trønderbartrefleks mitt i trynet måtte være tingen. Da burde bilene i hvert fall få øye på deg!  

(foto: Ingibiru)

Et lite nærbilde av bartesnurren, det rosa som titter frem er strikken som skal holde herligheten oppe under nesa (dobbeltsidig tape var også foreslått, men jeg har på følelsen av at dette er et litt mere skånsomt alternativ!). 

(foto: Ingibiru)

Måtte jo bare prøve den..he he, dette ser jo helt sinnsykt ut! Barten funker som bare det gitt, så vil det vise seg om den blir brukt i full offentlighet da, får sende utfordringen videre til trønderpia!

Refleks

Så passende å skrive om høstmørket og samtidig høre på Jamie Woons "Night Air"! For nå kan vi ikke nekte lenger, årstiden for mørke kvelder er her, og behovet for å synes melder seg.

For min del har refleks blitt en greie jeg nå går med året rundt. Dette fordi refleksene jeg har nå også tåler synet av dagslys. De er dekorative, og hvis man ikke visste det, hadde man kanskje ikke skjønt at funksjonen egentlig var å synes i mørket.

Min glede av å bruke refleks utenfor sesongen har nok ikke alltid vært til stede. Før hadde jeg nok til og med en anelse vegring mot refleksbruk generelt. De var jo stygge, hang i veien eller jeg husket aldri å ta de frem!

Høsten for ett år siden kom jeg opp med løsningen på min refleksvegring. Jeg ville lage en refleks som var et dekorativt element og samtidig praktisk i bruk. Resultatet ble en refleksnål som kunne festes på jakka, veska eller lua. Materialvalget falt på en kombinasjon av skinn og refleks med ei nål på baksiden. Skinnbruken var for å kunne få fram små detaljer i motivene, samtidig som det var slitesterkt.

De første motivene ble dyrehoder av blant annet hjort, katt, ape og hund. Etter hvert ble det også blomster, skyer, paraplyer og vinger.
Personlig har jeg plukket meg ut to favoritter. Den ene er en regnværssky med helårs leiekontrakt på ei skulderveske, og den andre er ei ugle som bor stedfast på yndlingsjakken.

Jeg mener ikke at man skal gå bort fra bruken av konvensjonelle reflekser, men disse refleksbrosjene er et fint supplement. Spesielt hvis man er litt pyntesyk, og ikke helt fikser refleks på hyssing med reklametrykk!

(foto: ingibiru)

Ovenfor ser vi noen av dyrehodene jeg først kom på. Mange av dem har havnet på klærne til barn, men ingenting i veien for at voksne også kan bruke dem, jeg har jo selv ei ugle!

                                                                     (foto: ingibiru)

Her ser vi det eneste paret av refleksvinger som ble laget. Heldigvis kjenner jeg eieren og får sikkert gleden av å beskue de igjen!