mandag 26. mars 2012

Utklippsbok

Å lime inn i utklippsbøker er noe jeg gjør for min egen fornøyelses skyld. Det er ikke så veldig nyttig, men veldig morsomt! Jeg tror også det kan sies at dette er min eneste hobby (uendelige timer brukt på noe som egentlig ikke skal bli til noe!).
Kanskje denne hobbyen springer ut fra min vegring mot å kaste noe, samtidig som jeg liker å samle, ta vare på ting, og skape system (kanskje jeg passer best som nedstøvet arkivar, skal ikke se bort i fra at det er det jeg ender opp som!).

Mine utklippsbøker kombinerer gjenbruk av to ting; bøker og blader. Jeg har omtrent hele livet tatt vare på interessante utklipp, og de har hopet seg opp i uhåndterlige stabler. Et gjennomsyn har vært en risikosport og ekstremt tungvint.
Lenge så jeg meg etter slike utklippsbøker som var å få solgt i enkelte bokhandler, men de var så dyre og apellerte egentlig ikke til meg. Ok, hva står i bokhyllen, jo et par protokoller fra 1994, hm...de kan saktens brukes til utklippsbøker.
Disse protokollene var bare begynnelsen, og min kjæreste hobby har vel pågått i over ti år nå. På denne tiden har jeg hittil rukket å få fyllt elleve slike utklippsbøker.


(foto: Ingibiru)
Her ser vi et lite utvalg av mine utklippsbøker, ser det har gått hardt utover juss, politikk og årbøker! Dette er jo fordelen med å bruke vanlige bøker til utklippbøker, man kan sette de i bokhylla og ingen aner noe om det nye innholdet!



(foto: Ingibiru)
Et lite stemningsbilde fra baksiden av bøkene. Naturlig nok så buler de kraftig ut etter å ha fått størrelsen sin fordoblet (eller triplet, kan man si det?)! Jeg anbefaler jo her å se an boka man har tenkt å lime inn i, den bør jo helst være litt robust, passelig størrelse og tykkelse. Å ta et leksikon er ikke å anbefale!



(foto: Ingibiru)
Helt til venstre i bildet kan man skimte protokollen som ble den første utklippsboka. I tillegg til bøker som "går ut på dato", kan man bruke slike som man ellers aldri leser, men som likevel står i bokhylla (for min del har en del biografier, selvhjelpsbøker og slike som er ment å muntre deg opp, blitt ekspropriert til dette nye formålet!).



(foto: Ingibiru)
Sorry Alf Prøysen på samisk, du ble ofret i utklippsbokas navn!



(foto: Ingibiru)
Et lite glimt av det som befinner seg inne i Prøysenboka.



(foto: Ingibiru)
Utklippene viser visst litt av hvert ser jeg...



(foto: Ingibiru)
Her ser man gamle sort-hvitt fotografier fra Venezia, samtidig som en del av illustrasjonen i boka kan skimtes.



(foto: Ingibiru)
"Free the fish!"


Et lite etterord.
Det skal jo sant sies at disse utklippsbøkene ikke er totalt unyttige for meg. Jeg har mang en gang sittet med nesa begravd i disse bøkene, de har for meg vært inspirasjon, oppslagsverk og mitt private arkiv. Disse bøkene er også min variant av "moodboard" (som oftest har man de godt synlig, mens min type er mere bortgjemt!). 

Det skal jo også sies at de ble begynt laget da jeg ikke hadde internett tilgjengelig hjemme, ikke for det, jeg liker at de er håndfaste og at jeg ikke trenger annet enn å vandre til bokhyllen. En annen ting som er bra, er at utklippsbøkene letter litt på min dårlige samvittighet når det gjelder innkjøp av glossy magasiner. Jeg kaster de jo ikke, jeg resirkulerer og gir de et nytt liv!

onsdag 14. mars 2012

Finn din indre pin up

Hvem har ikke latt seg fascinere av gamle pin up-bilder (det har i hvert fall jeg!), og kanskje lurt litt på om de har hatt levende forbilder! En slik pin up-modell må jo ha vært et yndig vesen eller et sexy bombenedslag av dimensjoner.

Etter å ha undersøkt saken nærmere, ser jeg at modellenes skjønnhet ikke bestandig er en forutsetning for et lekkert resultat. Det virker som om kroppens stilling, og plasseringen av rekvisitter og kulisser er viktigere. Det andre kan jo pyntes på!

Sammenligningen med photoshop er jo uunngåelig, men å lage et pin up-bilde etter et fotografi er vel mer en tolkning enn en retusjering. 

Under har jeg funnet fram til tre "før og etter" pin up-bilder. Det ser ut til at de alle er fra 1950-tallet, og viser klassiske positurer og settinger; overrasket uttrykk på stranden, vind i skjørtet på en olabil og forførerisk i undertøyet.









Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte også prøve meg på en pin up-tegning, men hvem skulle få den tvilsomme æren av å få være min modell?

Valget falt på et bilde av Anniken Huitfeldt, der hun poserte så yndig med skisko. Alt stemmer her, posituren, smilet og et par lekre ben. Jeg vet at hun forsøkte å unnslippe terningkast fra Jan Thomas, men skisko alene er ikke nok til å stoppe meg (og kanskje nettopp derfor er det ekstra fristende å gjøre en pin up av Anniken!).


                  
(foto: Scanpix. VG NETT 22.02.12)                   



(foto: Ingibiru)
Skiskoene stemmer omtrentlig overens med fotografiet, men resten kan diskuteres. Jeg valgte å fokusere på posituren og smilet. Skitur-settingen passet fint overens med skoene (da var det sikkert lurt at jeg droppet den opprinnelige ideen om å kle Anniken i bikini!).



(foto: Ingibiru)

(foto: Ingibiru)
Jeg kan ikke påstå at resultatet ligner på utgangspunktet, men det er jo ikke det viktigste når man skal lage en pin up-versjon etter et foto. Konklusjonen er at dette er min tolkning av fotografiet der Anniken Huitfedt poserer som en pin up-modell med skisko for å unngå å bli bedømt som én.
                                                                        

søndag 4. mars 2012

Grønn ape

Nylig kjøpte jeg krympeplast på en av Tromsøs hobbyforretninger. Det er plastark man kan tegne på, og klippe til ønsket form før man krymper det i stekeovnen. Meget enkelt å bruke, og resultatet blir omtrent 1,5 millimeter tykt og hardt. Etter at man har tatt det ut av ovnen er det fremdeles mykt og formbart. Rekker man ikke å forme det, er det ingen krise; legg krympeplasten tilbake i ovnen og den blir myk igjen.

Mitt første prosjekt ble en grønn ape, etter ei tegning i ei skissebok. Krympeplasten krymper jo, og etter instruksjonen om lag til en tredel av opprinnelig størrelse. Så fra en grov skisse til en nusselig liten skapning, gikk tankene til mulighetene av et hav av "mini-me"!



(foto: Ingibiru)
Dette er skissen av apen som var et ganske grovt utgangspunkt. Jeg valgte å legge plastarket oppå og tegne av motivet, for så å klippe det ut. Man kan selvfølgelig tegne på frihånd! Det kan være et problem å finne tegneredskaper som sitter fast, vannbasert tusj funker dårlig. det bør være fargeblyanter (og lignende) og vannfast tusj.  

(foto: Ingibiru)
Og her har vi krympeplastvarianten av apa (ferdig krympet, jeg tok ingen bilder før, litt ivrig!). Til å tegne med brukte jeg fargeblyant og sprittusj. Fargene blir mer intense etter krympingen.



(foto: Ingibiru)
Man kan ane et hull i hodet på apen (jeg tenkte å bruke den til anheng), som må lages før man krymper (og betraktelig større! Husk krympinga!). Hull er fint å lage med hulltang eller hullemaskin.


(foto: Ingibiru)
De var like store en gang! Her ser man tydelig hvor mye krympeprosessen tar bort av størrelsen.



(foto: Ingibiru)
Lost in space, eventuelt spacemonkey... uansett, krympeplasten har en matt side man tegner på (fargene lukkes inne ved krymping) og en blank som man kan velge å se motivet gjennom (det blir da speilvendt). Jeg klipte til figuren og det ferdige resultatet får ganske skarpe kanter. Ønsker man et mer avrundet uttrykk, kan man file kantene ned.