Polarmuseet i Tromsø

Dette er museet for deg med sans for barske jaktfolk, polarhelter, søte utstoppede dyr, ikke fult så søte utstoppede dyr, polar memorabilia, våpen, skipsutstyr og haugevis av modeller. Det er en god del tablåer og iscenesettelser av det harde livet fangstfolk levde, man kan gå inn i ei fangsthytte (den har lydeffekten "vind som hyler"), man får se søte små selunger i ferd med å klubbes ihjel (ja, det er den utstillingen som alltid nevnes i utenlandske media!) og historien om Amundsen som forsvant er godt dokumentert. Selvfølgelig er det mye om de to store norske polarfarerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, så her vil polarnerder få god uttelling.

Utstillingene har en overrepresentasjon av menn, det er kanskje ikke så rart, siden de fleste var menn, men det er satt av en del til en kvinne, nemlig Wanny Wollstad. Hun var den første kvinnelige "fangstmann" ("fangstperson" klinger liksom litt rart) og første kvinnelige drosjesjåfør i Tromsø (her gjelder det å spe på med barskhet!). For å vise Wannys mer myke sider har man tatt med noen eksempler på håndarbeid (begge med identisk tekst til, så vi ikke skal være i tvil om hva Wanny syslet med på disse overvintringsekspedisjonene når hun ikke skjøt og drepte isbjørn og slikt). 

Her kan du besøke nettsiden til museet! Og har du tenkt å besøke museet i virkeligheten, så bør du ha god tid, være uthvilt og muligens vurdere å ta med deg ei matpakke, for dette museet byr på ekstremt mye fra gulv til tak (mye henger faktisk i taket, deriblant et møllspist og lappet isbjørnskinn der stoppen delvis faller ut). Museet ligger i en gammel bygning på ei brygge og føles litt ut som en uendelig labyrint, "hvor er jeg, hvor går jeg, og ikke minst, hvordan kommer jeg meg ut!" Dette kan potensielt være den mest fantastiske utstillingen noensinne eller bare veldig frustrerende. Den har sjarm og er "artig førr ongan" (hvis de ikke er alt for lettskremte!), men dog noe møllspist og uframkommelig. Likevel anbefaler jeg alle å besøke museet og utstillingene hvis de har sjansen, til tross for sine mangler, så virker det som om det ligger en stolthet, entusiasme og masse kjærlighet bak! 

Vår, vårere, vårest

Våren, kan liksom ikke være helt sikker på hvor lenge den er her av gangen, eller om det i det hele tatt kan kalles vår. Nylig var den her en hel dag, noe jeg sier det med et stort spørsmåltegn på slutten, for vinteren kan like godt komme med ei siste ria i morgen ("våren" er ei spennende tid, jeg føler virkelig den leker med deg: du skal helst bare sitte der rolig og si "phø, sneen er jo ikke borte før juni uansett, og når du tenker over det, så har vi egentlig bare to årstider her oppe i nord, halvt om halvt med vinter og sommer, vår, hmph!"). Uansett, dette var dagen det var sånn passelig vår i Nord Norge; jeg har sett det komme lenge, måsen har jo ikke akkurat holdt kjeft den siste tida, og bakken har vært bar annen hver dag, så er det vår eller er det vår?

Dette er tegnene: "smeltarsny" har forekommet, krokusen har snedd ned 5 ganger, måsen "begynner" klokka 4 på morgenen (ja, dere skjønner hva jeg mener!), hestehoven ser vi gjennom grusen og mellom fjorårets uslåtte gress, "sjura" bygger massive reir og hagen ser ut som fryseboks som desperat trenger avriming. For ikke å glemme blåveisen som er så småknoppet at kameraet med nød og neppe klarer å fokusere. I tillegg er brøytehaugene av sne så store at de med litt god gammeldags nattefrost godt kan klare seg ut juni. Så, jeg tror vi definitivt kan si at våren har gjort sitt inntog! Jess,og snart er det sommer, jeg gleder meg!  

De som tror at jeg farer med ljug og fanteri, eller rett og slett bare syter som en ekte nordlending, jeg har bildebevis, bare sjekk ut disse jeg tok i går!

Rosa omriss og blått i blått

Etter at sola kom tilbake har skyene antatt en mer dramatisk form. Disse bildene ble tatt da sola ennå lå lavt over horisonten (ikke slik som nå, da det bare er snakk om en måned til det er lyst hele døgnet!). Etter nyttår er det er kanskje denne overgangen man legger best merke til, man stirrer opp mot himmelen og kan aldri få nok av lyset.

 

Frosk

Hittil har ikke det minste tantebarnet fått de mest avanserte kosedyrene fra min hånd, men denne gangen skulle det bli noe med i hvert fall fire lemmer! Forrige kosedyr kan man grovt sett si at det var en runding med fjes og to armer, selv om en venn er god å ha, kunne det jo ha vært artig med et par ben også!

Ok, resultatet ble kanskje ikke så himla avansert denne gangen heller; ambisjon, hastverk og latskap er en katalysator for mangt et arbeid! Tanken var jo at kosedyret denne gangen virkelig skulle være et dyr, og etter vurdering av alt fra den avanserte giraffen til den litt enklere selen, falt valget på en frosk. Kroppen og hodet kunne jo gå i ett (hurra for den!) og lemmene kunne man enkelt feste til den delen igjen. Dette ga tilstrekkelig inspirasjon til at prosjektet i det hele tatt ble gjennomført, pluss at ansiktet kunne få en fremtredende plass.

Resultatet ble jo ganske så søtt, med dobbelthake og alt. Frosken kan til og med sitte alene uten støtte, noe som er skikkelig bra hvis den kunne tenke seg å se ut av vinduet nå og da!

En gal kake i en gal verden

På oppslagstavla hjemme henger en håndskrevet lapp med oppskriften på den mest bakte kaka her i huset. Mener den opprinnelig stammer fra USA og navnet har virkelig et sterkt 1980-tallspreg: "Crazy kake" (jepp, kombinasjonen av norsk og engelsk var veldig trendy på det tidspunktet, jeg skjønner godt folk i Alta som forsøker å bli kvitt navnet "Alta City"!).

Tilbake til oppskriften og ingrediensene. Kaka er en gudegave for den som omtrent ikke tåler noe som helst, og i tillegg er den superenkel å lage! Grunnoppskriften er for sjokoladekake, men man kan godt eksperimentere seg fram til egne favoritter. Jeg har hittil laget den i tre varianter: sjokolade, sitron og som gulrotkake med kryddersmak.

Her kommer oppskriften på sjokoladevarianten av Crazy kake:

Det tørre:                                    Det våte:
200 g hvetemel                           2 dl vann med
200 g sukker                              1 ss eddik og
3 ss kakao                                  5 ss rapsolje
1 ts natron
1 ts vaniljesukker
1/2 ts salt

Bland alt det tørre i en bolle først, tilsett så det våte og bland det til en glatt røre. Hell røren i en smurt springform (24-26 cm i diameter) og sett den inn midt i ovnen. Stekes på 175°C i ca 30 minutter, sjekk med en kakepinne hvis du er usikker på om den er ferdig. Når deigen slipper pinnen er kaka ferdig. Før du setter i gang med kakebakingen, anbefaler jeg på det sterkeste å forvarme ovnen! Når du først har rørt sammen alle ingrediensene bør den settes inn med en gang (natron har en kjapp virketid!).

Sitronvarianten har akkurat de samme ingrediensene som sjokoladekaka, bortsett fra kakao. Det man tilsetter i tillegg for at det skal bli en vellykket sitronkake, er skallet og saften fra en stor, eller to små, sitroner. Man må også kompensere med litt mer mel for kakaoen. Husk også å helle sitronsaften i målebegeret før du heller i vann, det skal være samme veskemengde i begge kakene! Sitronsaften og skallet kan gjøre kaken vanskeligere å få ordentlig stekt og kan bli litt mer rå, da kan det funke med litt mer mel! Etter å ha bakt sitronkakevarianten noen ganger, har ekstra melmengde fungert veldig fint og gjort kaken stor og luftig. Det er egentlig bare å prøve seg fram her!

Gulrotkake med krydder har jeg bakt en gang og det ble veldig bra. Prinsippet er det samme som for sitronkakevarianten, man kutter ut kakaoen og tilsetter andre smaker. Til denne kaka brukte jeg to raspede gulrøtter og krydder som samsvarte med lignende oppskrifter på gulrotkake (slik som kardemomme, kanel og nellik).

Crazy kake er en saftig sak som er meget enkel å få til, den passer også veldig godt for mat-allergikere som  ikke tåler egg og melk. Kakerøra passer sikkert også til muffins, har ikke prøvd dette selv, men det er sikkert bare å tilpasse steketiden!

Nedenfor kommer bilder av sitronkake og sjokoladekake, både før og etter ferdigstillelse. Likte godt å ta bilder av ingrediensene, de ble som små landskap. Oj, merker jeg begynner å sikle litt her, kanskje jeg skal ta og sette av ti minutter til litt kakebaking, mmmmm!