Jo flere vi er sammen

Familien har blitt utvidet! Nå har mor i huset fått følge av mann og barn, og de er alle overlykkelige over snø i hagen, snøballkrig!

Ok, denne teksten ser jo helt sprø ut, men jeg forsøker jo bare å skrive på en litt mer fortellende måte at jeg har laget flere størrelser av vindvotten, de som for første gang så lyset i fjor høst (der gjorde jeg det igjen!...så lyset, ja, hva skal man si da?!).

Ta en titt på de nye vindvottene, de er laget over samme mal som før, og er foret med poplin inni (skikkelige vindtette, jeg vet de virker, jo, jeg brukte et par senest i dag!). Har du lyst til å sjekke ut vottene fra i fjor, kan du klikke her!

(foto: Ingibiru)

La oss starte med nykommerne herrer og barn, her i ganske nøytrale farger.

(foto: Ingibiru)

Her har vi noen av barna

(foto: Ingibiru)

Et lite nærbilde av de et par vindvotter i barnestørrelsen. De har den samme designen som for voksne, bare litt mindre av alt! De er ganske romslige, men strikken på innsiden av votten holder den nok på, og skaftet er  litt lengre til barn enn på voksenstørrelsene (kjekt når man skal prøve å forhindre at snø kryper inn, ergerlig når det skjer!).

(foto: Ingibiru)

Så har vi herrene da, disse vottene formelig lyser av sport (ikke for det, man kan da sannelig spankulere ned Storgata med disse på og ikke skjemmes!)!

(foto: Ingibiru)

Noen nye damevotter i freshe farger. Hva med oransje votter som har et lite Hawaii-motiv på siden? Slikt gjør seg godt i mørketida, trenger man å våkne litt på morgenen, er det bare å titte litt ned på fargebomba som befinner seg på hånda!

(foto: Ingibiru)

På tide å se familien samlet. Kom igjen, gruppeklem! En skikkelig sporty gjeng dette her, bare se som de ruller seg rundt i sneen!

(foto: Ingibiru)

Her har man da en annen familie, litt andre farger og meget harmonisk! 

(foto: Ingibiru)

Jeg slutter av dette familitreffet med et gjensyn med nykommerne; de pittelitt mer "gråe" vindvottene fra øverst på siden! Bare til opplysning, de hvite greiene under vottene er da sne, vinteren kom tidlig i år, gitt! Har på følelsen av at dette hvite muligens ikke blir liggende så alt for lenge, slik er det alltid med første snefall. Vel, det kan jo være at den første sneen ikke går bort...best å ta på seg vindvottene med strikkavotter inni! Brrrrr!

Dobbel regnbue

En gang i blant slår naturen til, og man får en technicolor-drøm av de sjeldne! 

Alle bildene er tatt av meg fra verandaen hjemme, ble litt bløt, men det var verdt det!

Dobbel regnbue med skog, fjord, fjell og et skip (og hadde det ikke vært for bebyggelsen, så ville bildet glatt kunne bli det nye motivet på et frimerke der norsk natur skulle forherliges!).

Den mest fargesterke regnbuen litt nærmere (det skipet, er det Kystvakten, hurtigruta eller et cruiseskip?).

Så stor...

...og så høy!

Veldig typisk å ha en drøss av forskjellige regnbuebilder, men man klarer liksom aldri å fange hele på en gang, man er alltid litt for nært!

Opplyste tider

Da begynner mørketida å nærme seg, og i den anledning vil jeg bare si at å opplyse seg selv ikke er så dumt!

Reflekser er noe jeg har laget en stund nå, og bakgrunnen for det kan du lese mer om her! I det siste har jeg laget noen flere modeller, og de kan du titte litt nærmere på nedenfor:

(foto: Ingibiru)

Dette er en ganske stor refleks inspirert av en collage av Matisse, som vanlig er refleksen av sort skinn med en nål på baksiden.  

(foto: Ingibiru)

Ny versjon ved siden av Matisse sin collage Nu bleu I fra 1952. 

(foto: Ingibiru)

Nu bleu I er 106x78 cm, og collagen er laget av papir malt med gouache (en slags vannmaling). Henri Matisse levde fra 1869 til 1954, og var en fransk kunstner som var med i kunstnergruppen les Fauves på begynnelsen av 1900-tallet, der han også var en av lederne. 

(foto: Ingibiru)

Her har vi en rekke på fire collager av Matisse (fra Nu bleu I til Nu bleu IV, alle fra 1952.) Størrelsene varierer fra 102,9x76,8 cm til 116,2x88,9 cm.  

(foto: Ingibiru)

Så over til reflekser av den litt mer lettsindige sorten! To veldig glade rever med gigantiske hoder og bittesmå ben. Ser jo nesten ut som de har en samtale på gang her!

(foto: Ingibiru)

Revene er jo laget av samme malen, men de får ikke helt det samme uttrykket. Dette mye på grunn av øynene og fordi skinn generelt er ganske vanskelig å kontrollere når man syr.

(foto: Ingibiru)

...ha ha, ja, også den gangen Mikkeline tråkka på det vepsebolet.... good times!

(foto: Ingibiru)

For å bevise at det refleksene faktisk virker, så er det på med blitzen, og vips, effekten er åpenbar!

(foto: Ingibiru)

Ok, dette er en litt sær refleks som det bare finnes en av i hele verden, sannsynligvis blir det ingen storproduksjon av denne modellen tenker jeg (eller hvem vet, det finnes mange barte-entusiaster der ute i verden!). Uansett, ideen kom fra ei trønderpia som mente at en trønderbartrefleks mitt i trynet måtte være tingen. Da burde bilene i hvert fall få øye på deg!  

(foto: Ingibiru)

Et lite nærbilde av bartesnurren, det rosa som titter frem er strikken som skal holde herligheten oppe under nesa (dobbeltsidig tape var også foreslått, men jeg har på følelsen av at dette er et litt mere skånsomt alternativ!). 

(foto: Ingibiru)

Måtte jo bare prøve den..he he, dette ser jo helt sinnsykt ut! Barten funker som bare det gitt, så vil det vise seg om den blir brukt i full offentlighet da, får sende utfordringen videre til trønderpia!

Fargebombing

I sommer måtte stua undergå en aldri så liten forvandling. Ikke fordi jeg ville det, men fordi naturen brøt seg inn og bløtla tak og vegger. Resultatet ble en hvit boks, noe som jeg vet mange interiørfrelste bare elsker; "det er så rent og fremhever møblementet"! Ok, nå var jeg litt gretten av meg, men hittil har jeg ikke hatt luksusen av en ren boks som fremhever alt jeg eier og har. Nå er det en del jeg ikke ønsker å fremheve så veldig, men som blir det likevel på grunn av den trangen jeg har i meg til å stable ting (dette er også en dyd av nødvendighet, jeg har jo rett og slett ikke plass nok og redigering er heller ikke en av mine sterkeste sider!).

Uansett, tilbakeføringen av "møblement" inn i den hvite boksen har tatt sin tid, og mens jeg funderer på hvor alt skal få bo, har det oppstått en gledelig bieffekt, nemlig fargebombing!
Her og der dukker det opp fargebomber i alt det hvite, og det er jo sant, tingene blir jo fremhevet ganske så bra (nå ser jeg for eksempel ekstra godt hvor rotete jeg har det, og hvor inderlig glad jeg er i alt som smaker av technicolor!).

(foto: Ingibiru)

Hvorfor henge opp når man kan stable!

(foto: Ingibiru)

En liten nærmere kikk på eminent stabling, alt som ligner litt kan få lov til å stå oppå hverandre! Legg merke til hvordan reinen så vidt klarer å holde seg innenfor sitt lille tildelte areal (esken den står på er et reisesmykkeskrin fra omtrent 1960-tallet, og jeg bruker det hver gang jeg er ute og reiser!).

(foto: Ingibiru)

Oransj, orange, goransj, hvordan staves den fargen man blander av gult og rødt?!!

(foto: Ingibiru)

Det er vel her alt snakket om rot kommer inn, bare se bort i fra bakgrunnen og konsentrer dere om forgrunnen der alt er i harmoni! Se bare hvor heldig jeg har vært med valget av duk til borddekkingen (her har jeg ikke redigert noe på plasseringen av gjenstander, det stod faktisk slik etter frokosten, men jeg tror nok jeg ubevisst valgte farger på kopper og kar, for det matcher da noe så til de grader!).

(foto: Ingibiru)

Det begynner å bli litt mørkere utenfor på disse bildene og lampa lyser opp som ei sol (eventuelt stjerne, er ikke sola ei stjerne...?!). I forgrunnen ser man et par lesta (eller oversatt: strikkede ullsokker).

(foto: Ingibiru)

Blåtoner, kakeboks, tom settehylle og Film Fun.

(foto: Ingibiru)

Her har vi "the usual suspects" laina opp (kamelen får enda en gang være med på moroa!). Maleriet til høyre av den triste jenta er fra 1990-tallet, og ganske så tidstypisk spør du meg (panneluggen, fargene; som alle er like intense og det at hun kanskje sitter i en kafé). 

Ser her at jeg allerede har endret på plasseringen av ting, på det første fotografiet stod ikke bildet til venstre på hyllen. Det er jo det som er så bra med å møblere helt fra bunnen av, det går seg til etterhvert og man finner stadig nye måter å kombinere farger og former på! 

Drama på kjøkkenet

I sommer fikk jeg anledning til å boltre meg i den for lengst glemte sjangeren "fotonovelle". Etter et gledelig gjensyn, slo det meg at tematikken ofte kretser rundt de mer følelsesladde og dramatiske aspektene ved et hverdagsliv. 

Nedenfor skal jeg presentere to forskjellige føljetonger, som begge oser av opprivende følelser og som tar for seg de store spørsmålene i livet. De er hentet fra norske ukeblad fra 1970-tallet (en antakelse på grunn av de trange skjortene og slengbuksene!).

(foto: Ingibiru)

Jeg begynner med et lite stemningsbilde fra kjøkkenet. Det ligger tydeligvis noe i luften her, noe usagt som får den unge kvinnen til å snurpe munnen sammen, vende seg bort og stryke meget bestemt på et klesplagg (som ligger oppå kjøkkenbordet intet mindre!). Den unge mannen prøver på en eller annen form for kommunikasjon, men får en "frossen skulder" (tror det var det riktige uttrykket, eller, er det kanskje kald skulder? Frossen skulder høres litt mer ut som et medisinsk uttrykk).

(foto: Ingibiru)

"Kjærlighetens barn". Bare tittelen innebærer masse potensielt drama! Ettersom jeg kan tyde, er dette fjerde episode og de medvirkende er blant annet Albert, Adriane, Ernst og Laura. Første side fremstiller et møte på en byggeplass (?) og scooteren er signalet om at de drar videre til et spisested.

(foto: Ingibiru)

De (Adriane og Albert) står og kliner på et hushjørne, de har kranglet om sitt alt for trange husvære, eller mangelen på sådan (litt vanskelig å tyde det her, men livet er vanskelig altså!). Så er vi plutselig i kjøkkenet, og her er ikke stemningen særlig god.

(foto: Ingibiru)

La oss zoome litt inn. På kjøkkenet står Laura og stryker Ernst sine skjorter, hun er sliten og trett. Her blir jeg en smule forvirret, hvem er hvem og hvem er egentlig kjærest med hvem? Uansett, Laura er virkelig sliten og meget fjern i blikket!

(foto: Ingibiru)

Ah, så dette er Ernst, broren, og Laura blir egentlig glad for å se ham!? Det var uansett det siste bildet fra denne føljetongen (fortsettelse i neste nummer, nei, ikke her, men muligens hvis man drar tilbake i tid, så ligger den og venter på oss!).

(foto: Ingibiru)

Neste godbit fra arkivet heter "Lise og Rolf", også her handler det om unge mennesker i etableringsfasen. Det ligger mye godt drama der tenker jeg!

(foto: Ingibiru)

Står Lise og klemmer på en annen mann enn Rolf? Nå ble jeg forvirret igjen!

(foto: Ingibiru)

Lise er jo høygravid, og her ligger hun på fødeklinikken. Selvfølgelig kverner de store spørsmålene rundt i hodet: hvordan skal fremtiden bli, hvordan skal de klare det?

  

(foto: Ingibiru)

Se her, en lykkelig slutt; Rolf omfavner Lise og de blir enige om at de begge må skjerpe seg! (Rolf har til og med kjøpt ei vekkerklokke, den er det ultimate beviset på at han er klar for å ta ansvar!). 

Drama, drama og atter drama, men så ender det godt da!

Sky på bakken

Teknisk sett er det muligens en sky på bakkenivå, men det heter ikke det. Et slikt fenomen går vanligvis under navnet tåke eller dis, som begge kan resultere i dugg. Sky, tåke, dis, dugg, frisk luft, trekk pusten dypt inn nå, ahhhh!

Alle bildene er fra en morgen i høst da været var riktig så duggete. Sola skinte faktisk fra skyfri himmel, men når skyen ligger på bakken, da er det ikke så lett å få øye på den!

(foto: Ingibiru)

 Rett utenfor inngangsdøra ble jeg møtt av dette edderkoppnettet. Vanligvis hadde jeg fått det rett i trynet, men nå var det duggifisert og godt synlig!

(foto: Ingibiru)

Man blir jo gjerne litt nærsynt i møte med natur dekket av dugg!  

(foto: Ingibiru)

Tror jeg skimter huldra borte i skogen...

(foto: Ingibiru)

Utrolig hvor nærgående, og ikke minst ufokusert, denne rødkløveren skulle være!

(foto: Ingibiru)

Se der ja, litt mer i fokus! 

(foto: Ingibiru)

Alt virker så friskt og delikat, får nesten lyst til å smake litt på denne kvasten her (tror kanskje jeg har gjort noe slikt i barndommen en gang, minnes mye spytting og harking!).

(foto: Ingibiru)

Duggdråper (strevde fælt med å få de fokusert inn, og folk som gikk forbi begynte å glane, jeg lurer på hvordan naturfotografene takler det enorme presset?!...hm, antakeligvis befinner de seg i naturen, den ekte og folketomme, og ikke i ei trafikkert veigrøft!).

(foto: Ingibiru)

Og der skinner solen

(foto: Ingibiru)

Geitrams, eller noe som ligner (ser også fristende delikat ut, men noe i bakhodet mitt sier at den bør man ikke smake på, eller var det den andre sorten?).

(foto: Ingibiru)

 Selv asfalt, lyktestolper og parkeringsplass blir vakkert i tåka!