Turban

Hodeplagget som aldri slutter å fascinere, og har du ikke en turban er dette måten å skaffe seg en på! 

Det viser seg at trøndere aldri slutter å inspirere, denne gangen var det ei anna trønderpia enn den som gjorde at refleksbarten så dagen lys. Dere er mine muser! Uansett, bildene nedenfor er ganske selvforklarende til prosessen bak, og det man trenger er tekstiler av et eller annet slag. Man kan selvfølgelig bruke metervare (helst med litt strech i) til en slik turban, men siden jeg samler på alt mulig her i verden (og ting sjelden forlater hjemmet når det først har kommet over dørstokken!), så skal jeg slå et slag for gjenbruk, resirkulering og redesign!

La meg lose deg gjennom tilblivelsen av en hjemmesnekra turban! Det du trenger i dette tilfellet er en genser med lange nok armer, fra 30-40 cm avhengig av hodestørrelse og tykkelsen på genserstoffet, her er det viktig å prøve seg litt frem, er du usikker så klipp litt lengre. Du kan alltids klippe av på lengden hvis det blir for langt! Det som er så bra med å bruke genserarmer, er at de vanligvis smalner av ved ermekantene, noe som gjør det lettere å få til "knuten". Denne turbanmodellen blir åpen på toppen, bredere bak og smalner av midt foran. Perfekt hvis man går med oppsatt hår på kalde dager og der ei lue vil ruinere hårsveisen!

Jeg brukte en genser i medium tykkelse (bomullsblanding) og klipte armene av ved 35 cm lengde. Det er et poeng å beholde mansjettene på; man får en fin kant til avslutningen av turbanen (ingen sårkanter blir synlige og overkasting blir dermed ikke nødvendig). 

Sy sammen armene fra vrangsiden (i den enden der du klippet de av), gjør slik at sømmene under armene møtes, kast over sømmen til slutt. Vreng armene over til retta igjen, legg tuben slik at gensersømmen under armene vender innover. Deretter vrir man endene til en slags knute og syr sammen kantene for hånd. Følg bildene, så skjønner du hva jeg mener!

Da var turbanen ferdig, ta den på og føl deg fabelaktig!  

Mørketidsfotografering

La meg få presentere en fotosafari der temaet er mørketid, fotografen denne gangen er sønnen i huset. Safarien begynner med trappa hjemme og avsluttes ute med nedsnødde disser på lekeplassen. Mye eksperimentering med lys og bevegelse, resultatet ble ganske så slående!

Ring på fingeren

Har forsøkt å vise fram disse ringene før, men da ble det bare til en tur i skogen! Denne gangen blir det ring på fingeren (tenkte jeg skulle ta det bokstavelig talt!). Bildene har jeg tatt direkte og ikke med selvutløser (glemmer alltid, bestandig og konsekvent den muligheten). Bildene kan bli litt knotete av den grunn, man får liksom ikke til en helt god vinkel på ei hånd. Det siste bildet er i så måte rosinen i pølsa, hånden vises elegant frontalt. Løsningen var speil og tålmodig sikting (som sagt, mitt kamera har ikke selvutløser...).

Jeg liker store cocktail-ringer, og har før presentert varianter av metall og silke og hvordan lage sin egen duskring. Denne gangen har ringene en standardisert form og er laget av skinn, silke og strikk. Jeg har valgt å bruke strikk rundt fingeren for å unngå problematikken med ulike størrelser. Baksiden av ringen er i sort skinn og strikken har samme farge. En avstivet skive av silke og skinn utgjør blikkfanget og er det som gjør hver ring særegen.

Med en gang ringen kommer på fingeren må jeg bare vifte med hendene og posere vilt! Anbefaler alle å skaffe seg en cocktail-ring som lokker frem din indre diva!  

Snøvær

På vinteren kan været og snøforholdene skifte fra time til time. Her er noe av snøværet hittil!

Vinteren har akkurat begynt på de første bildene, det er kaldt, rimfrost, lite snø på bakken og skogen oppe i lia er svart. Litt nærmere jul oppførte snøværet seg ganske så annerledes, fra det sobre til det ville! Tenk deg at du befinner deg inne i en snøkule som noen rister på og etterpå er det snø overalt!

Ape med venn

Til jul hadde jeg veldig lyst å lage kosedyr til tanteungene, man setter seg jo visse mål og håper man rekker det! På grunn av postens strenge beskjed om sending innen en viss dato så det litt mørkt ut, men det holdt akkurat, de kom frem til jul! Bildene ble tatt med maks lys ute (tussmørtna) før jeg måtte spurte til posten.

Denne gangen var jeg fast bestemt på å lage ei ape, ok, så hvordan skal så dette løses? Realisme var ikke et mål, men den måtte ha hale, store ører og mage med navle (slik så jeg for meg den perfekte apen!). Alt tar selvfølgelig litt lengre tid enn forutsett; hadde jeg et mønster som funket? (nei), hadde jeg "ape-pels"? (nei), hadde jeg nok fyll? (kanskje), og hvilke farger skulle man velge! Resultatet ble rød ape-pels, lilla mage og ansikt, blomstrete ører, hender og føtter. Vennen til apen ble en smule forenklet, men ble likevel en klemmevennlig "lille trille".

Ape med venn trives godt i hverandres selskap etter det jeg kan se (neida, helt ekte vennskap, ikke arrangert av fotografen i det hele tatt!).