Snøvær

På vinteren kan været og snøforholdene skifte fra time til time. Her er noe av snøværet hittil!

Vinteren har akkurat begynt på de første bildene, det er kaldt, rimfrost, lite snø på bakken og skogen oppe i lia er svart. Litt nærmere jul oppførte snøværet seg ganske så annerledes, fra det sobre til det ville! Tenk deg at du befinner deg inne i en snøkule som noen rister på og etterpå er det snø overalt!

Ape med venn

Til jul hadde jeg veldig lyst å lage kosedyr til tanteungene, man setter seg jo visse mål og håper man rekker det! På grunn av postens strenge beskjed om sending innen en viss dato så det litt mørkt ut, men det holdt akkurat, de kom frem til jul! Bildene ble tatt med maks lys ute (tussmørtna) før jeg måtte spurte til posten.

Denne gangen var jeg fast bestemt på å lage ei ape, ok, så hvordan skal så dette løses? Realisme var ikke et mål, men den måtte ha hale, store ører og mage med navle (slik så jeg for meg den perfekte apen!). Alt tar selvfølgelig litt lengre tid enn forutsett; hadde jeg et mønster som funket? (nei), hadde jeg "ape-pels"? (nei), hadde jeg nok fyll? (kanskje), og hvilke farger skulle man velge! Resultatet ble rød ape-pels, lilla mage og ansikt, blomstrete ører, hender og føtter. Vennen til apen ble en smule forenklet, men ble likevel en klemmevennlig "lille trille".

Ape med venn trives godt i hverandres selskap etter det jeg kan se (neida, helt ekte vennskap, ikke arrangert av fotografen i det hele tatt!).

Vinteren varer ikke evig (bare nesten)

Bare for å minne alle om at det finnes flere enn bare ei årstid i Nord Norge (de sa at den første sneen skulle bli liggende, ja særlig tenkte jeg da, men det skulle vise seg å stemme ganske så bra  hittil!). Det har vært høst (som disse bildene er fra, hvis noen skulle være i tvil!). Våren kommer til å bli minimal (du vet, de to ukene da nesten all sneen er borte og man kan høre måsen skrike til alle døgnets tider). Deretter kommer plutselig sommeren, og i nord er skikken å vrenge av seg klærne og sprade rundt i shorts selv i tvilstilfeller (man kan faktisk aldri vite om det blir den eneste "varme" dagen det året!). Etter sommeren, som ofte ikke kom skikkelig i gang, viser kalenderen høst. Den kan vise seg å bli fin (ofte kan man få litt sommerfølelse da!). Ingenting kan vare evig, og før vi vet ordet av det kommer barfrosten, stormene, slapset og vinteren igjen. 

Jeg tipper mange i Nord Norge opplever vinter halve året. Det er jo en ganske fin tid (ingen sand i gangen, blått lys ute, midtvintersblot, eventuelt jul, skiføre og søvnig innetid). Baksiden er jo nettopp dette søvnige, mange kunne sikkert tenke seg å gå i hi (glemte jeg å nevne at det er ganske så mørkt om vinteren i nord, er det rart man bare har lyst til å sove hele tida?!). For øyeblikket er sola faktisk ikke å se, tenk deg den gjensynsgleden en gang i januar når den tipper horisonten, er det rart vi har "solboller" og solfest!

Armbånd i tvebandstrikk

Biblioteket i Tromsø hadde i høst en strikkefestival der temaet var håndplagg. Jeg fikk med meg et spennende foredrag med Cathrine Glette (som blant annet har skrevet "Votter og vanter -strikking og hekling"), men kom litt for seint til de forskjellige workshoppene (de hadde nemlig ekstremt lange køer som kveilet seg utover i lokalene). Heldigvis stod det en bibliotekar utenfor en av workshoppene, hun kunne forklare de litt uheldige utestengte litt om tvebandstrikk. 

Ok, det gikk litt fort for seg men jeg skjønte prinsippet (noe som ikke nødvendigvis betyr at jeg fulgte instruksjonene slavisk!). Etter litt knoting fant jeg fram til hvordan teknikken passet best for meg (så alle dere rett-troende, man finner en haug av filmer på youtube som forklarer den andre måten!). Jeg klarer tydeligvis ikke å legge av med å strikke fra fingeren på venstre hånd, tradisjonelt strikker man tveband fra høyrehånda med kast. Selvfølgelig gjør man som man vil og finner den metoden som passer best for en selv!

I prinsippet handler tvebandstrikk om å strikke med to tråder som man vrir på en ensartet måte. Denne teknikken gjør strikketøyet fast og stødig og man får en side med rette strikkemasker og en annen der tråden ligger på skrå. Man behøver ikke å strikke bare med to garntråder, men det er grenser for hvor langt spennet mellom trådene bør være for å oppnå samme effekt. 

Nedenfor viser jeg hvordan man kan strikke et armbånd i tvebandstrikk (et overkommelig prosjekt som fungerer som prøveklut og ender opp som noe fancy å ha rundt håndleddet!). 

Etter å ha lagt opp 15 masker på 4 pinner er det bare å sette i gang (altså 60 masker tilsammen). Pinnetykkelsen var 2,5 med mellomtykt garn (det er det jeg foretrekker til min strikkefasthet, her må man jo egentlig bare prøve seg fram i forhold til personlige preferanser).Vil du vite hvordan man kan legge opp se her, den observante leser vil se at det er det samme strikketøyet som blir til et armbånd i dette innlegget! Jeg valgte to farger med ikke altfor stor kontrast, men likevel ganske så saftige!

Slik ser det ut på baksiden, og det jeg har tenkt å bruke som forside til armbåndet!

Etter hvert er det nødvendig å la strikketøyet tvinne seg opp. 

Slik ser det ut fra strikkesiden.

Slik ser det ut på baksiden, man kan se at tråden man ikke strikker legger seg på skrå.

Man legger tråden samme retning på baksiden, på dette armbåndet ble det på oversiden.

Tråd nummer to legges også over, fortsett slik gjennom hele strikketøyet.

Legg tråden riktig og strikk, sett fra strikkesiden.

For felling kan man legge maskene over hverandre, dette i stedet for å strikke to og to masker sammen. Denne fellemetoden kan bli litt stram, men passet greit til et armbånd som ikke behøver å være så slakt.

Når man er ferdig med å felle behøver man ikke å klippe av garnendene, de kan fungere som fyllmasse inne i armbåndet. Sy sammen med en av garntrådene.

Sånn ser armbåndet ut i bruk!

Å legge opp masker til strikketøy

Strikking ja, noe som kommer og går, også for meg. Husker de første forsøkene der strikketøyet på mystisk vis bare fortsatte å få nye masker (null kontroll, ujevnt og iherdig!). Så var det mellomrommet da jeg glemte hvordan man la opp masker (bortsett fra den metoden da du legger tråden som ei løkke på pinnene, du vet, som når du fortøyer båten!). 

Etter denne pausen fra strikking, da jeg tydeligvis hadde glemt alt, kom min søster og reddet meg (veldig ironisk dette, siden hun på en måte ikke strikker). Men hun hadde en eller gang i oppveksten lært å strikke av min far. Så da jeg klagde min nød over mine elendige kunnskaper om hvordan legge opp masker, kunne min søster elegant vise meg hvordan! Dette er nå mange år siden, og hun har så smått begynt å glemme sine gamle kunster. Jeg lager derfor dette innlegget for stadig å minne oss på hvordan det nå var, dette med opplegg.

Alle fotoene er av meg og jeg håper det tydeliggjør teknikken litt bedre enn bare å skrive det ned. Jeg liker denne måten å legge opp, den blir veldig stabil og samtidig elastisk. Ser jo at den grønne tråden der kanskje kunne ha vært litt mildere i sin fremtoning, men det får duge!

Man trenger garn og strikkepinner. Jeg viser her hvordan man kan legge opp til for eksempel lester, votter og pulsvarmere. Så velg deg garn og pinner etter ønske og sett i gang! 

Første steg er å lage ei løkke et stykke innpå garnlengden. Ikke lag for kort ende, prøv deg gjerne frem hvor mye garn som går med til x antall masker!

Steg to blir å finne grepet for garnet i hånden. Man legger den korte garnenden rundt tommelen og garnet som fortsetter inn til nøstet rundt pekefingeren. Etter hvert som man legger opp masker kan det hende at den korteste av trådene tvinner seg opp, men da er bare å la den henge litt i løse lufta og snurre seg stramme igjen (kan jo hende man må hjelpe litt til, men du ser nå sjøl!). 

Så bruker du pinnen til å lage masker (man holder garnet på samme måte rundt de samme fingrene hele tiden). Før pinnen under den aller nærmeste tråden og opp fra tråd nummer to.

Hent så tråden fra pekefingeren (nærmest, altså nummer tre bortvendt fra deg)...

... og før den gjennom og ut (mot deg)...

...slik, da ser man løkka...

... og så slipper man løkka fra tommelen. For å lage neste maske; tre tråden over tommelen på nytt i samme posisjon og gjenta prosessen!

Til slutt vil man forhåpentligvis ende opp med masker på alle pinnene. Husk å ikke få snurr på maskerekka før strikking (så fremt ikke det var intensjonen da!). Første omgang strikkes ved å strikke den første maska du la opp, ikke ved å strikke tilbake (jeg vet at dette er veldig basic, men det kan jo hende det er noen som lurer på akkurat dette!).

Innervotter

Etter å ha fått tilfredsstilt min egen lengsel etter vindvotter, har det vist seg at å ha noe å putte inni også er en fordel! Vindvottene er laget av vindtett stoff, men for å duge til vinterbruk må de nok ha noe som varmer i tillegg. Selv har jeg brukt strikkavotter i ull som innlegg, ikke alltid at slikt finnes for hånden og da kan disse spesialtilpassede innervottene gjøre samme nytten! 

Jeg har valgt å bruke fleece til disse vottene, noe som gjør de passe varme, myke og slitesterke. Sømmene er holdt til et minimum og vendt utover (ingenting er så irriterende som gnagende sømmer!). Innervottene er tilpasset størrelsene til vindvottene og er ment som innlegg, men de fungerer også fint alene! 

Skjelett i fjæra

I sommer tilbrakte jeg en del tid i naturen, blant annet gikk jeg tur i fjæra. En av dagene fikk jeg øye på dette skjelettet, neste gang jeg gikk forbi var det borte. Kanskje hadde havet og ruskeværet sørget for at det forsvant. 

Forsvinningen var i seg selv seg selv et lite mysterium, men enda større var spørsmålet hvilket dyr det kunne ha vært. En teori var at skjelettet hadde tilhørt en sel, ikke helt umulig, og basert på de daglige observasjonene fantes det en viss bestand i området.