Blått og kaldt

Vårens snøsmelting kan få en til å lengte tilbake til tiden da sneen var ny og hvit og da lyset bare var blått! Nå  ligger sneen slapsete og skitten, og lyset er tilstede nesten hele døgnet, våren har tatt tak og prosessen er i gang! Dette er jo en deilig tid, men en nordnorsk vår innebærer litt vel mye støvelvær, grynning i råtten snø og mange episoder med "smeltarsnø" (alle de gangene vi tror at våren har kommet for å bli, og så snør det!).  

For å bøte på et litt dårlig snøuttrykk akkurat nå, har jeg tenkt å se litt tilbake, nærmere bestemt til et spesielt snefall en gang rett etter nyttår. Det var på den tiden sola holdt seg nedenfor horisonten og alt man fikk var en blå verden. Om vinteren kan en bjørkeskog like gjerne være svart som hvit, og på dette tidspunktet hadde det snedd på en sørpeaktig måte som senere ble til is på alle trærne.

Jeg forelsket meg i dette trolske uttrykket, og kameraet ble kjapt tatt frem (for i Nord Norge kan et slikt skue forsvinne på en ettermiddag!). Bildene er kronologisk (og ukritisk) satt sammen, det viktigste er følelsen av en kald blå dag!

Møll og sommerfugler

I bokhylla har jeg ei bok fra 1977 som heter "The Wonderful World of Butterflies and Moths", mange fine bilder i den! Jeg blir alltid fascinert av hvordan hver tidsepoke har en distinkt koloritt ved avbildning av diverse objekt, slik som i denne boka, som for meg er typisk 1970-tall. Sommerfuglene og de andre dyrene er fotografert mot en mørk bakgrunn (bortsett fra de siste bildene, som muligens er av døde dyr, klarer ikke helt å bestemme meg!), effekten er at de nærmest kommer mot deg! Om dette er på grunn av tidspunktet på dagen eller de tekniske innstillingene vet ikke jeg, men det ser bra ut og gir en egen stemning. Alle avfotograferingene fra boka er av meg, legg også merke til at noen av disse bevingede dyrene er ganske rørende fremstilt (sjekk ut den pjuskete grønne på den lilla blomsten!).

Gule tovede votter

Hadde lenge fundert på hvordan jeg skulle få til et par tovede votter med den rette formen og tykkelsen. Fra før av har jeg bare tovet votter som tilfeldigvis ble litt for store, men disse er planlagt fra bunnen av (og jeg husket til og med å skrive ned hva jeg gjorde, så nå kan jeg dele det med dere!).

Oppskrift på tovede votter:
Man bør velge et ullgarn som er passe tykt, 100% ull og ikke superwash (for ellers toves det ikke). Jeg brukte Østlandsgarn og strikkepinner i størrelsen 3,5. For å få vottene ekstra tykke strikket jeg de doble, det vil si at jeg strikket to masker med et nøste og de neste to maskene med et annet (med andre ord strikket jeg hele votten med to nøster samtidig, det synes jo ikke så godt her siden det bare er en farge). I tillegg strikket jeg også veldig løst (lurt å gjøre siden ulla trenger plass til å trekke seg sammen under tovingen, da blir det ekstra tykt og ikke for hardt!).

På fire pinner legger man opp 16 masker på hver. Strikk noen omganger med vrangbord, så krøller ikke vottene seg oppover så lett. Så fortsetter man med glattstrikking (og med to garnnøster som beskrevet ovenfor). Når man har strikket omtrent 40 omganger, strikkes en tråd inn for tommel (den rekkes ut etter at hele lengden på votten er strikket, og tommelen strikkes da til slutt). Jeg valgte å sette av 14 masker til tommelen, i tillegg fisket jeg opp 2 masker (en i hver ende). Etter å ha strikket 18 omganger felte jeg tommelen.
På selve votten (fra tommelen og opp) strikket jeg 28 omganger til og felte av (vottens totale lengde blir da 68 omganger før felling). Jeg feller av på samme måte som er vanlig for selbuvotter, i sidene og med to masker imellom. Husk å strikke vottene speilvendte!

Så til selve tovingen. Jeg har bestandig brukt vanlig grønnsåpe til toving, det har vært enklest og har fungert best for meg. Bruker man vaskepulver bør man oppløse kornene i vann først, ellers kan de risikere å sette seg fast inne i strikketøyet. Har tovet for hånd før, men det tar jo en evighet, og maskintoving er like greit. Denne gangen måtte jeg tove vottene to ganger før de fikk ønsket størrelse (først på 40°C og deretter en gang til på 50°C, begge gangene på et program jeg bruker for dongeribukser). 
Etter toving kan man forme plaggene mens de fremdeles er våte, jeg valgte å strekke de lengre og gjøre de like store. Størrelsen på vottene denne gangen kunne manipuleres til både herre og damestørrelse, men de ville ha blitt for store for et barn (ville ha anbefalt å strikke smalere og kortere til en liten størrelse). Til slutt tørkes vottene liggende på et håndkle, da blir det ingen merker. Tror krympingen tilsvarer 25-30%, men dette avhenger jo av hvor hardt man tover de, strikkefastheten, strikketeknikk og garnkvalitet. 

De første bildene viser vottene før de ble tovet, og man kan tydelig se hvilke av bildene som ble tatt etterpå! Nå er de akkurat passe tykke til å kunne brukes som "sjyvotta" på Lofotfiske! 

Alle bildene er tatt av meg ute i hagen, nok en kald dag, brrr!