Bjørka i hagen

Dette er kjøkkenbordfotografering, bokstavelig talt, bjørka i hagen står nemlig rett utenfor kjøkkenvinduet mitt. Her har jeg igjen brukt kikkerten som tilleggsutstyr til kameraet. 

Denne dagen var det en del vind og varierende lysforhold, noe som påvirket skarpheten og hva som kom i fokus, jeg liker effekten av disse faktorene veldig godt. Det blir litt mer drømmende og poetisk. 

Noen av bildene kunne sikkert kasseres, men som vanlig har jeg litt vansker med å kvitte meg med noe som helst! Så herved presenteres ei lang seig elv av bjørk i et meget romantisk lys! 

Gjennom kikkerten

Dette er bilder tatt med en analog "app", også kalt kikkert. 

Resultatet ble ganske så annerledes enn noe annet jeg har gjort før. På det første bildet kom kikkertsiktet med, dette kan man unngå ved å bruke makro-innstillingen på kameraet sitt (iallfall funket det på mitt). Som innramming er det en fin effekt, men motivet kommer enda nærmere ved bruk av makro. Altså, jeg satte kameralinsen tett inntil kikkertsiktet. Da hadde jeg stilt inn på makro og maks zoom på under valget "naturlig lys". Kikkerten ble stilt inn så klart som mulig på det ønskede motivet, så var det bare å fyre løs!

Fugl eller fisk: refleksversjonen

Dyremotiv på reflekser er evig aktuelt og alltid morsomt å pønske ut! Fra før har jeg laget både refleksbart og vinger. Denne gangen ønsker jeg å vise fram en del av dyremotivene jeg har designet. 

Alle refleksene jeg har laget hittil består av to komponenter; refleksmaterialet og skinn. Disse to materialene veksler på å fungere som strek og bunnfarge. Det kan være litt vanskelig å få frem et ønsket motiv med bare to farger, særlig fordi jeg vil at skinnet skal være mest mulig sammenhengende (noe som gjør hele produksjonsprosessen enklere). Det blir som tegning av et motiv uten å løfte blyanten!

Dyremotivene som vises denne gangen er ugler, koalabjørn (eventuelt Hemulen!), kanin, enhjørning, hunder og katter i forskjellige versjoner (til og med en "grumpy cat"), rev, sint bjørn og fisk. 

Krystallisert

Januar har vært veldig kald og veldig "tørr". Jeg vet ikke om det er derfor skogen har fremstått som et eventyrland av krystaller i pastell, vakkert er det iallfall! Dette spesielle skuet av flakete isformasjoner er ikke det mest vanlige for min del, og undere varer ikke evig, så nå er det tilbake til en fuktig og grå vinterhverdag. Bildene er tatt samme dag sola viste seg i vinter og dette er før den tipper over horisonten!

Det der som lyser på himmelen

Når man bor såpass langt nord, der sola ikke viser seg på flerfoldige uker, kan man nesten snakke om soltilbedelse i retning kult. Dette høres jo ganske så dystert ut, men slik er det heldigvis ikke! Ok, mange av oss har hatt et snev av mørketidsdepresjon en eller annen gang, men man har jo jula i midten og det er jo strengt tatt ikke helt mørkt ute!

Så, etter alle de ukene man har gått og lengtet, som oftest får jeg aldri sett sola på den offisielle soldagen, da blir det første solglimtet nærmest til en euforisk glede! Jeg gliser iallfall bredt og slikker meg rundt munnen etter alle solbollene (det som i Nord Norge er smultstekte boller rullet i sukker, nam!). 

Etter ei stund blir også sola gammelt nytt (på sommeren er den jo her hele tida!), og hverdagen kan begynne igjen. Men da begynner lengselen etter våren og sommeren, noe som kan ta en evighet før skjer! I mellomtiden kan man se på disse bildene, som faktisk er mitt første møte med sola i år, tatt i slutten av januar.