fredag 18. september 2015

Håndsydd knapphull

Knapphull kan på mange måter gjøre et plagg, og har du brukt lang tid er det greit å kunne lage et forseggjort knapphull. Det finnes mange regler for knapphull, man kan velge å følge tradisjonelle retningslinjer eller sitt eget hode, uansett er det noen tips som det er verdt å få med seg.

Lager du et ytterplagg er det greit å tenke på knapper, knapphull og omslag helt fra begynnelsen. Disse tingene henger litt i hop, skal du bruke veldig store knapper eller veldig små påvirker dette det konstruksjonsmessige (ikke for det, det meste kan vel jukses til!).

For å vise hvordan man syr et knapphull for hånd har jeg valgt et konkret prosjekt i tillegg til en prøvelapp. Valget falt på et armbånd som skulle kunne lukkes med en knapp. Materialet til armbåndet og størrelsen på knappen var med på å bestemme hvordan jeg jobbet med knapphullet.

Armbåndet består av to forskjellige stoffkvaliteter, det ene et fast vevd brokadestoff (med lange tråder på baksiden), ytterstoffet var av grovere sort som hadde en tendens til å ry. Løsningen var å bruke strykeinnlegg på baksiden til begge delene. Dette kan man gjøre for å stabilisere stoffer og for å forhindre at det faller fra hverandre så lett, begge deler er gunstig når man skal sy et knapphull. De gangene man ikke trenger noe stabiliserende er hvis det er et tettvevd materiale som ikke har lange løse tråder. Dette gjelder for kjoler og overdeler, for eksempel ei bunadsskjorte i lin (her skal man helst ikke bruke strykeinnlegg!).

Når man har bestemt seg for knapp er det avstanden fra kanten som må avgjøres. Noen velger å bruke bredden til knappen (diameteren) som avstand fra kanten til begynnelsen av knapphullet, andre velger å ta halve bredden (radiusen) pluss en centimeter. Jeg valgte å bruke diameteren som avstand, her bør man vurdere om man skal ta å korte ned på denne avstanden med noen millimeter (dette varierer i forhold til om knappen har hals eller har øyne, altså hvordan den vil ligge når den er sydd fast).

Jeg foretrekker å markere med knappenåler og sy rundt med maskin, da holdes lagene sammen og jeg har noe å klippe etter (her beholder jeg knappenålene som markerer lengden, lettere å holde plasseringen og klippe riktig lengde da). Selve knapphullet bør være litt større enn knappen, klipp opp og prøv med knappen.

Etter å ha klippet opp knapphullet kan man begynne å sy. Ved håndsydde knapphull må man klippe opp hullet først (til forskjell fra maskinsydde, som man klipper opp etterpå). Om man foretrekker det, kan man, i stedet for å sy rundt med maskin, tråkle for hånd eller sy med kastesting langs kanten av knapphullet. Å sy med sikk-sakk er det også noen som gjør, jeg synes det ofte blir litt for hardt og fører for mye (det kan også synes gjennom de håndsydde stingene).

Tråden man velger bør være avpasset stoffkvaliteten. Til grove og tykke stoffer bør man velge en tykk tråd, knapphulltråd finnes i silke, bomull, lin og syntetiske kvaliteter. Til ei strikkejakke kan man velge et ullgarn i som tilsvarer det man brukte når man strikket (men det er ingenting i veien for å bruke en annen kvalitet!).

Ok, da kan man begynne å sy! Jeg synes det blir penest da man syr med enkel og ikke dobbel tråd (men har man ikke annet enn vanlig sytråd for hånden er jo det også greit!). Etter å ha lang nok tråd på nåla (veldig lurt å sy et prøveknappehull, å skøyte midt i er ikke nødvendigvis vellykket!), trådlengden varierer i forhold til bredden på stingene og hvor tett du syr.

Men nå kan man begynne å sy (og jeg mener det denne gangen!). Knapphullet skal rundes der knappen skal ligge (altså nærmest kanten på et klesplagg), man må derfor begynne å sy i enden lengst bort fra kanten. Sy fra venstre mot høyre og stikk nålen inn fra baksiden, i prinsippet er det knuter som lages ved å tre nåla gjennom en løkke du skaper ved hvert sting (se bilder, litt vanskelig å beskrive). Det er viktig at det er de samme stingene som gjentas hver gang. Du fører nåla gjennom stoffet via baksiden, og gjennom løkken fører du også nåla fra baksiden. Trekk så sammen slik at knuten ligger kant i kant med klippekanten eller en anelse på oversiden. Husk å få med så mye av stoffet på baksiden som mulig, hvis ikke kan materialet glippe.

Bredden på stingene på dette armbåndet ble omtrent 2-3 millimeter. Jeg forsøkte å sy så tett som mulig, dette fordi knapphulltråden avvek i farge og det hadde sett glissent ut om det hadde vært lengre avstand (det er også om å gjøre at knutene som skapes ligger jevnt). Når man kommer til buen fortsetter man å sy nøyaktig de samme stingene, men man vrir de gradvis ut i en bue og inn igjen når man fortsetter på andre siden. Altså, når man strammer knuten legger man de gradvis på oversiden av stoffet (ikke kant i kant med det man har klippet). Dette skaper en pen effekt, spesielt for ytterplagg (om det strengt tatt er nødvendig er en annen sak), knapphullet vil nok fungere like godt med en annen løsning, men det vil være vanskelig å fortsette med samme tetthetsgraden i stingene her om man bruker en tråd med litt tykkelse.

Etter at man har sydd den andre siden ferdig er det avslutningen som står for tur. Gjennom alle lagene syr man to-tre ganger hele bredden av knapphullet. Så syr man knapphullsting på oversiden og på undersiden dekker man trådene med kastesting (husk å feste tråden til slutt). Ferdig!

Dette ble jo en monsterpost om noe som egentlig ikke er så komplisert, men best å få det inn med teskje, så har jeg gjort mitt for å skape klarhet i alle mulige problemstillinger! Og for å være skikkelig grei (eller overveldende vanskelig, alt etter som), så har jeg til og med gjentatt prosessen med å sy et til knapphull på en prøvelapp i kontrastfarger!

P.S. Ønsker du å se hvordan armbåndet ser ut på armen er det bare å se helt nederst i posten (og absolutt helt nederst kan du også se et forsøk på å lage et skyggedyr!).



 










































2 kommentarer:

Rigmor S. Berntsen sa...

Så fint beskrevet og fotografert! Du er så flink.

Ingibiru sa...

Tusen takk!