Disse vottene strikket jeg for veldig lenge siden og dette er historien om prosessen. Det hele startet da jeg fikk en av de fineste julegavene noensinne (hadde ønsket meg den intenst, takk søster!), nemlig boka "Håndplagg -til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes. Den inneholder historiske håndplagg som har gjenoppstått fra de døde i form av nystrikk, mønster og beskrivelse, alt sammen veldig lekkert presentert.
Mange av håndplaggene er museumsgjenstander og er nesten ikke til å kjenne igjen i ny versjon. Fargene og garnkvaliteten er annerledes, og selvfølgelig har ikke de nylagde håndplaggene den samme "sjelen" som de brukte.
Boka viser museumfunn etter regioner i Norge og siden jeg er fra nord var jeg ekstra interessert i disse plaggene. Jeg er jo fra Troms, men det var ikke disse vottene jeg likte best, de fra Finnmark derimot! Spesielt et vottepar fra Kautokeino syntes jeg var ekstra fine, de var kalt opp etter hvor de kom fra opprinnelig og "Avzi-votten" har jeg hittil strikket tre par av i forskjellige fargekombinasjoner (originalen er med naturhvit bunn og mønster i blått og rødt).
Poenget her er ikke at det er et fint gammelt mønster, men måten man har strikket det på! Vottene begynner tradisjonelt nok med en vrangbord og et mønster som følger hele veien rundt, men det er litt lengre opp det spennende begynner! Det er nemlig bare motiv på fremsiden av vottene, trådene til mønsteret følger ikke med rundt på noen som helst måte. Selve votten er rundstrikket på 4 pinner, mens motivet blir strikket frem og tilbake, genialt! Dette åpner jo opp for så mange nye muligheter, som for eksempel votter med skjeletthånd!
Nå kommer en liten forklaring!
Hvordan strikke et motiv bare på fronten av en vott: første omgangen strikker man både bunnen og mønsteret fra retta. Etter mønsterrapporten fortsetter man strikkingen med bunnfargen. Når man kommer til mønsteret igjen strikker man bunnfargen, men hekter bare av de maskene som mønsteret består av, med andre ord strikker man ikke disse maskene. Etter å ha strikket bunnfargen forbi mønsterrapporten (husk at bunnfargen alltid strikkes fra retta og rundt) så snur man strikketøyet og strikker mønsteret fra vrangen (hvis man gjorde det riktig med bunnfargen skal det nå være en smal sak å "fylle inn de tomme maskene" man levnet fra omgangen med bunnfargen). Neste omgang strikker man mønsterrapporten fra retta og den som kommer etterpå fra vranga (og slik fortsetter det til man er ferdig med mønsteret).
Med Avzi-votten i bakhodet ønsket jeg å lage en ensfarget vott med ett enslig motiv på oversiden, skjeletthånd var noe av det første som falt meg inn. Ok, så hvordan få det til? Alt ble veldig enkelt og rett frem. Trinn en: tegn av din egen hånd. Trinn to: tegn skjelettet du tror befinner seg under huden. Trinn tre: oversett denne tegningen til strikkemønster. Trinn fire: strikk.
Ok, jeg har strikket disse vottene bare en gang, ikke fordi jeg synes resultatet ble fælt, men fordi jeg absolutt ikke gidder å gjøre det en gang til! Så for å være skikkelig grei, deler jeg gjerne forskningsresultatet med resten av verden, så dere ikke behøver å ta den laaaaange veien jeg tok!
I ettertid kan jo så mye ha vært gjort annerledes, for eksempel kunne vrangborden ha vært litt mindre åpenbar, mønsteret hadde nok gjort seg bedre på en vott i barnestørrelse og å speile motivet (og ikke minst å tegne det ned for videre produksjon hadde vært megalurt, for hvem går rundt med to venstrehender? Ikke for det, jeg har tydeligvis klart å få til en hånd av hver, men å dokumentere det på et vettig vis har jeg tydelig glemt helt av!).
Uansett, ta en titt på prosessen bak et par votter med skjeletthånd nedenfor, og som vanlig står jeg bak fotograferingen.
(foto: Ingibiru)
Her kan man skimte omrisset av hånda mi, forbildet til skjelettet fant jeg muligens i ei bok om anatomi eller sykdommer (litt morbiditet må til for å koke i hop et motiv av ei skjeletthånd!).
(foto: Ingibiru)
Å omsette ei tegning til strikkemønster kan være ei utfordring. Man har bare så og så mange masker til rådighet på en vott, og motivet kan virke litt for "pikslete", men slikt mykes opp ved strikking. En annen ting å tenke på er at ei maske ikke er like kvadratisk som på et ruteark, så et motiv kan ha en lei tendens til å bli litt mer sammentrykt enn forventet!
(foto: Ingibiru)
Ah, det ferdige resultatet (og mest sannsynlig skal det aldri bli strikket av meg mer noensinne!)!
(foto: Ingibiru)
Front og bakside
(foto: Ingibiru)
Et litt ullent nærbilde (et lite ordspill må jeg da kunne unne meg!)
(foto: Ingibiru)
Votten på hånda!
