La oss ha dette i bakhodet når vi tar en titt på ringene jeg har laget, her er det maksimalisme som gjelder!
Når det lå et slik iboende behov for det fantastiske, var første utkast til ring mildt sagt fargesprakende. Det hele begrenset seg i første omgang til materialer som var til rådighet, og hvordan man kunne få størst mulig effekt ut av dem.
Den første ringen ble laget av en gammel gardin fra 1970-tallet (gardin ja, brukte selvfølgelig ikke hele greia på en ring, mer 0,01 promille av den). Jeg trakk tråder ut av gardinen, deilig oransje og syntetiske (jeg kan ennå få litt frysninger av minnet om "knirkefølelsen"!). Dette ble til en dusk som jeg festet i en strikk, og vips var det en brukbar ring. Dette var et litt primitivt første forsøk, og ble senere raffinert (litt bedre dusker festet til litt bedre løsninger av strikk). Selvfølgelig kunne ikke disse ringene få et annet navn enn "duskeringer"!
Neste steg kom da jeg fikk kloa i noe messingstreng, da kom endelig Liberaces ånd litt bedre til syne! Disse ringene fikk flettede og regulerbare baser som jeg monterte forskjellige former av silke på. Her ble det imiterte edelstener og blomsteraktige former med innslag av sløyfer. Disse ringene var såpass "ute av denne verden", at de passet å bli kalt eventyr-ringer.
Her har jeg på meg to duskeringer og en eventyr-ring (sorry Liberace, fikk ikke plass til fem stykker!).
Her har jeg på meg tre eventyr-ringer som man kanskje burde vurdere å ha på seg en av gangen (ja, jeg vet, føler at jeg svikter Liberace ved å si noe sånt!).
Til slutt, rosinen i pølsa, selveste Liberace med iallfall seks store og herlig iøyenfallende ringer. Ser han har unnet seg et flygel på venstre lillefinger, og jeg finner det passende å avslutte med sitatet; "People ask how I can play with all those rings, and I reply, "Very well, thank you.""
1 kommentar:
Veldig kule ringer du har, og smart og morsomt med eventyrringer :)
Legg inn en kommentar