Løsningen har vært visualisering til å drømme seg bort i, for meg ble det kjoler. Husker ikke helt hvordan det ble slik, kanskje inspirasjonen kom fra serien The Mighty Boosh? I en episode prøver Naboo å berolige Howard Moon med et visualiseringstriks: "se på pusekattene i tønna og sinnet ditt vil trekke seg tilbake som bølgene på havet" (eller noe i den duren). Tenk på noe beroligende, forestill deg et sted du ønsker å være....ooooohm.
Min drømmekjole er en slags drømmefanger. Teknikken går ut på at jeg forestiller meg selv et sted jeg har lyst å være. Ofte er scenarioet ute i naturen, på en klippe med vind, i en grønn skog eller inne ved det knitrende bålet i peisen. Samtidig er kjolen der, jeg har den på meg eller jeg ser på meg selv utenfra med den på. Det er følelsen av kjolestoffet, fargene, vinden som beveger den, alle de detaljene som man forsvinner inn i. Rysjer, blonder, frynser, rynker, knapper, tyll, folder og raslende lyder. Enkle gleder i en drømmeliknende verden, da slapper jeg av!
Fikk ideen om å lage en slags drømmefangende drømmekjole, en liten sak til visualisering, akkurat som kattungene i tønna!
Her ser vi Naboo med et meget avstressende bilde av kattunger
(foto: Ingibiru)
Drømmekjolen er liten og trenger en matchende henger, praktisk til opphenging over senga!
(foto: Ingibiru)
En drøm i tyll og silke!
(foto: Ingibiru)
På tide å oppsøke noen steder med peisild, trær eller vindmaskin!