Fargebombing

I sommer måtte stua undergå en aldri så liten forvandling. Ikke fordi jeg ville det, men fordi naturen brøt seg inn og bløtla tak og vegger. Resultatet ble en hvit boks, noe som jeg vet mange interiørfrelste bare elsker; "det er så rent og fremhever møblementet"! Ok, nå var jeg litt gretten av meg, men hittil har jeg ikke hatt luksusen av en ren boks som fremhever alt jeg eier og har. Nå er det en del jeg ikke ønsker å fremheve så veldig, men som blir det likevel på grunn av den trangen jeg har i meg til å stable ting (dette er også en dyd av nødvendighet, jeg har jo rett og slett ikke plass nok og redigering er heller ikke en av mine sterkeste sider!).

Uansett, tilbakeføringen av "møblement" inn i den hvite boksen har tatt sin tid, og mens jeg funderer på hvor alt skal få bo, har det oppstått en gledelig bieffekt, nemlig fargebombing!
Her og der dukker det opp fargebomber i alt det hvite, og det er jo sant, tingene blir jo fremhevet ganske så bra (nå ser jeg for eksempel ekstra godt hvor rotete jeg har det, og hvor inderlig glad jeg er i alt som smaker av technicolor!).

(foto: Ingibiru)

Hvorfor henge opp når man kan stable!

(foto: Ingibiru)

En liten nærmere kikk på eminent stabling, alt som ligner litt kan få lov til å stå oppå hverandre! Legg merke til hvordan reinen så vidt klarer å holde seg innenfor sitt lille tildelte areal (esken den står på er et reisesmykkeskrin fra omtrent 1960-tallet, og jeg bruker det hver gang jeg er ute og reiser!).

(foto: Ingibiru)

Oransj, orange, goransj, hvordan staves den fargen man blander av gult og rødt?!!

(foto: Ingibiru)

Det er vel her alt snakket om rot kommer inn, bare se bort i fra bakgrunnen og konsentrer dere om forgrunnen der alt er i harmoni! Se bare hvor heldig jeg har vært med valget av duk til borddekkingen (her har jeg ikke redigert noe på plasseringen av gjenstander, det stod faktisk slik etter frokosten, men jeg tror nok jeg ubevisst valgte farger på kopper og kar, for det matcher da noe så til de grader!).

(foto: Ingibiru)

Det begynner å bli litt mørkere utenfor på disse bildene og lampa lyser opp som ei sol (eventuelt stjerne, er ikke sola ei stjerne...?!). I forgrunnen ser man et par lesta (eller oversatt: strikkede ullsokker).

(foto: Ingibiru)

Blåtoner, kakeboks, tom settehylle og Film Fun.

(foto: Ingibiru)

Her har vi "the usual suspects" laina opp (kamelen får enda en gang være med på moroa!). Maleriet til høyre av den triste jenta er fra 1990-tallet, og ganske så tidstypisk spør du meg (panneluggen, fargene; som alle er like intense og det at hun kanskje sitter i en kafé). 

Ser her at jeg allerede har endret på plasseringen av ting, på det første fotografiet stod ikke bildet til venstre på hyllen. Det er jo det som er så bra med å møblere helt fra bunnen av, det går seg til etterhvert og man finner stadig nye måter å kombinere farger og former på!