Inspirasjonen for dette temaet kommer fra filmen Gummo (1997). Den viser en god del scener med et bestemt interiør som traff noe i meg. Da sikter jeg spesielt til de scenene fra huset til en av hovedpersonene; Solomon.
Der føres man gjennom rom med stabler på stabler med klær opp etter veggene. Alt dette rotet føles som en psykologisk faktor. Haugene av klær, det generelle rotet og nedslittheten får meg til å føle en slags kvelende håpløshet.
Fant ingen bilder av dette interiøret i filmen, men derimot et av karakteren Solomon som tar seg et bad i samme huset, en helt fantastisk og samtidig ganske forstyrrende scene. Legg merke til baconbiten som er tapet fast til veggen!
Interiøret man ser i disse scenene av filmen er ganske ekstreme, men også "ekte". De skulle nok forsterke følelsen av "white trash".
Når jeg sa at disse interiørene traff noe i meg, så mente jeg det i en litt mindre skala. Jeg har det riktignok også rotete, og ting havner ofte i stabler opp etter veggene, men det er ikke fullt så overveldende. Forskjellen mellom mitt og filmens interiør ligger nok mest i stemningen. Mitt rot har jeg kontroll over, det kontrollerer ikke meg (...hørtes jeg overbevisende ut nå?)!
Å snakke om interiør er ganske meningsløst uten å vise bilder av det. Så her kommer rot i virkeligheten! Disse bildene er "ekte", men så har jeg da også valgt de mest ekstreme utsnittene. Det burde kanskje stå "advarsel, sterke bilder", men pyttsan, dette er da ingenting!
Her ser man øverste del av bokhyllen, et område utsatt for stabling. Ting som ikke får hylleplass stappes inn i sprekker, og alle småtingene står stilt opp utenfor større ting i hylla. Resultatet blir ofte raus i lasta!
(foto: Ingibiru)
Dette var da virkelig rotete, men det står likevel fullt synlig i stua! Jeg holder jo på med ting, og da må det nødvendigvis bli slik!
Det er jo såvidt man kan skimte en symaskin, og tørkestativet rammer det hele pent inn! Åh, nå ser jeg jo isoporen jeg hadde tenkt å bruke til det ene pynteprosjektet mitt...av og til ser man ikke skogen for bare, tja, ja hva skal man si?
(foto: Ingibiru)
Stabler med aviser i en raff bastveske i gangen, jeg har vel muligens hatt en idé om at de vil komme til nytte en dag (godt brukende til pappmaché og lignende, dessuten kan det jo være en artikkel eller to jeg syntes var interessant. Har jeg jeg hørt om internett? Tydeligvis ikke i denne sammenhengen!).
(foto: Ingibiru)
Til slutt enda et stablemotiv, denne gangen på soverommet. Systemet er slik: i bøttene foran ligger omsømsprosjekt og stabelen bak er metervare klar til bruk, selvfølgelig sortert og ordnet etter kvalitet.
Avslutningsvis vil jeg si at man ikke behøver å stresse så mye med interiør. Klart det er tilfredsstillende å få til et velfungerende og pent hjem, men av og til flyter det, og da kan man finne trøst i for eksempel mitt interiør. Jeg lever da i beste velgående med rot, og det er min virkelighet!
5 kommentarer:
Må bare si herlig herlig herlig!!! Fremragende interiørblågging, sånn skal det vær :)))
Ah, befriende at du kommer ut av skapet og baner vei for oss andre som har det på samme måten!!! Takk:)
Dette kaller jeg ikke rot. For meg er det rot når jeg ikke finner det jeg skal ha - eller når jeg har mistet oversikten over hva som er i gjeldende stabel.
Takk!
Bedre med system i rotet enn med rot i systemet. Herlig blogg.
Legg inn en kommentar