torsdag 19. februar 2015

Etui til laptop

Da sønnen i huset knabbet mitt gamle etui til egen maskin, slo det en sympatibølge over meg. Min egen lille pc, ribbet og naken, hvordan skulle den klare seg uten det beskyttende laget av tekstil i en kald og brutal verden. Stakkars Lille Blå (pc-en har selvsagt et passende navn, ja, den er liten og blå)!

Etter litt fundering kom jeg på min samling av broderte putetrekk, det koseligste innen interiør må jo kunne være godt nok for Lille Blå. Å bruke et putetrekk direkte til pc-etui er i de fleste tilfeller heller en dårlig idé. Åpningen er mest sannsynlig for liten og trekket i seg selv ville ikke gi nok beskyttelse. Litt omkalfatring var på sin plass.

Etter å ha sprettet puten fra hverandre tilpasset jeg den størrelsesmessig til pc-en. Selv om putestoffet er tykt og mykt, bør det nok være et innerstoff. I tillegg til å skulle være mykt og støtdempende, bør et innerstoff ikke loe for mye (tekniske duppeditter har en tendens til å respondere dårlig til støv). Denne gangen falt valget på et fleecestoff i polyester, som jo oppfyller kriteriene ovenfor ganske bra. Glidelåset som er brukt ble plassert i den ene langenden og går ned på begge sidene, noe som gjør trekket lett å ta av og på.

Jeg har forsøkt å ta bilder som gjengir etuiet best mulig, men jeg ser at det er fargeforskjeller mellom de tre første og de tre siste fotografiene, fargen ligger i virkeligheten et sted midt i mellom. Uansett, bildeserien viser sånn nogenlunde utseende og funksjon. Lille Blå har også fått være med, men i stedet for den koselige beskytteren, ligner etuiet mye mer på et sokkemonster i ferd med å fortære sitt bytte!











fredag 13. februar 2015

Rusk på linsa

I januar lengter jeg alltid litt smådesperat etter sola og alle forekomster av lys på himmelen får meg til å plukke fram kameraet. Kan på en måte ikke komme nært nok og lyset fanges med alle midler, deriblant med teknikken kamera + kikkert. Still inn og skru alt til maks (så de danner ordet "flax"), og vips, så er man litt nærmere! (De som tar den referansen får ei gullstjerne i boka).

Alle disse bildene er et resultat av kombinasjonen kamera + kikkert og er tatt i januar før sola kom. Har skrevet om teknikken før, da var motivene bjørka i hagen og bildene fra den første runden med eksperimentering.

Det er en del rusk på linsa og andre uperfektheter på disse bildene. De er kornete, uskarpe og til tider forvrengte, men det er akkurat derfor jeg liker de så godt (muligens romantikeren i meg som liker alt badet i et ullent lys der alt tilsløres og blir så uendelig mye vakrere)!

Ser at et fly har kommet med og som bonus er det to bilder av en månesigd på slutten!







































fredag 6. februar 2015

Løskrage


Har lenge ønsket meg en løskrage, men hvilken form og stil skulle jeg velge?! Det finnes jo så mange søte og avrundete krager, jeg liker de også, men jeg har alltid hatt et godt øye til de med stand og spisse snipper.

Løsningen kom fra eget arkiv, den kule skjorta med orange mønster på hvit bunn hadde en krage som passet perfekt. Jeg har ikke gjort noen endringer, bortsett fra å lage lukkingen om til dame. Skjorta er fra sånn cirka 1970-tall og jeg tipper overstoffet er fra 1960-tallet, mye omtrentlighet her, men når man ikke har sikre kilder blir det sånn.

Overstoffet var såpass heftig at det passet fint å tone det ned med en ensfarget underkrage. Løskragen var behagelig å ha på seg og passet utmerket til genseren med båtutringning. Tenker det blir mye prøving foran speilet framover for å finne flere plagg der løskragen kommer til sin rett, kanskje man kan gå for krage på krage på krage på krage slik Viktor & Rolf har gjort!

PS. Min yngste tante har ytret seg om opprinnelsen av stoffet til kragen. Hun kjente det igjen fra et skjørt hennes søster sydde på 1950-tallet. Det hadde masse rynker i livet, og jeg siterer: ".....trur ho brukte et underskjørt av tynn rosa skumgummi med blonde over......."